Anne Stine Ingstad

Anne Stine Moe vokste opp på Lillehammer som datter av høyesterettsadvokat Eilif Moe (1889−1954) og Louise Augusta Bauck Lindeman (1886−1966). Som ung pike leste hun Helge Ingstads (1899−2001) bok Pelsjegerliv, og hun ble betatt av mannen og hans opplevelser i villmarken. Hun skrev til ham, initierte kontakten med den 19 år eldre mannen og var bestemt på å bli med ut i villmarken selv. Helge Ingstad var da konstituert sysselmannsfullmektig på Svalbard. De to giftet seg i mai 1941, da Anne Stine var 23 år gammel. Datteren Benedicte ble født i 1943. Familien flyttet til et gammelt hus på Bårdsetbakken ved Moelv.

I 1948 dro familien til USA. Det var delvis for å besøke Helges bror Kaare, som var norsk konsul i Los Angeles, men ikke minst for å finne et amerikansk forlag for Helges bøker, foreløpig seks stykker. Anne Stine kjørte opp til bilsertifikat i New York etter bare noen få øvelsestimer. Da Helge plutselig bestemte seg for å utføre feltarbeid hos Nunamiut-folket i Alaska, måtte Anne Stine kjøre seg og datteren i to døgn gjennom et ørkenområde for å rekke en båt hjem til Norge. Benedicte har skrevet bok om sine foreldre. Hun lar leseren forstå at livet sammen med Helge ikke alltid var enkelt for Anne Stine, som hadde lett for å komme i annen rekke etter ektemannens interesser og prosjekter.

Anne Stine ønsket å ha sin egen utdannelse og karrière. Etter å ha vært hjemmeværende i noen år, tok hun i 1950 examen artium. I 1960 tok hun magistergrad i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Steinalderboplassen Rognlien i Eidanger. Hun skrev flere artikler om sørøstnorsk steinalder og var konservator ved Norsk Skogbruksmuseum på Elverum i 1960–1961.

Interessen for historie og tidligere bosettinger var noe ekteparet hadde felles, og Helge ble opptatt av de norrøne vikingenes historie i vest. I 1953 dro Anne Stine med ham til Vest-Grønland for å studere den norrøne gården Brattalid (Qassiarsuk), som ble anlagt av Eirik Raude. Ingstad-paret bodde nå i Oslo og oppkalte sitt hjem etter Eirik Raudes Brattalid. Anne Stine måtte oppgi jobben på Elverum i 1961, da Helge ikke ville flytte dit og pendlingen ble for mye. Benedicte Ingstad forteller i sin bok om hvordan livet de levde slet på moren, med Helge stadig på reise og hans prioritering av egne prosjekter. Anne Stine ble flere ganger innlagt på sykehus.

I 1960 utforsket Helge, sammen med Benedicte, mulige norrøne boplasser på den kanadiske østkysten og oppdaget en tusen år gammel boplass på Newfoundland. Formålet var å utprøve Helge Ingstads radikale teori om at Leiv Eirikssons Vinland måtte søkes et sted ved Newfoundlands kyster. Anne Stines utdannelse kom da til sin rett, og ekteparet Ingstad foretok i alt 7 arkeologiske ekspedisjoner til L’Anse aux Meadows i årene 1961–1968. Her ledet Anne Stine et team med internasjonal vitenskapelig deltakelse fra Sverige, Island, Canada, USA og Norge, som gravde ut og bekreftet at dette var en norrøn boplass fra cirka år 1000. Utgravningene avdekket torvbygde langhus av samme type som man kjenner fra norrøn bosetning på Island og Grønland. Et spinnehjul, jernnagler og rester av en smie med myrmalm og slagg bekreftet inntrykket av norrøn bosetning.

Til tross for funnene måtte ekteparet Ingstad gjennom mye skepsis og mistro før resultatene ble akseptert bredt. Til å begynne med var det nemlig få som trodde at det virkelig var norrøne bosetninger her. Det ble hevdet at det like godt kunne dreie seg om tufter etter noen av de nordamerikanske urfolkene som en visste hadde holdt til i området i eldre tid. Arbeidet på Newfoundland var strevsomt, og Anne Stine Ingstad hadde mange tunge stunder før fagmiljøene rundt omkring i verden ble overbevist om at den første og hittil eneste norrøne boplass i Nord-Amerika virkelig var funnet.

Den arkeologiske dokumentasjonen – som bekrefter sagaopplysningene – har skaffet henne en varig plass som forsker og i publikums bevissthet. Aksepten var hovedsakelig på grunn av Anne Stines grundige, faglige utgravingsarbeid og analysemetoder. L’Anse aux Meadows ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1978.

I 1978 ble Anne Stine dr.philos. på avhandlingen The Discovery of a Norse Settlement in America (publisert i 1977). Hun ga ut også blant annet Det nye land med de grønne enger (1975, 2. utgave 1991).

Anne Stine ble statsstipendiat i 1977 og tok opp et nytt forskningsfelt, bearbeidelsen av tekstilfunnene fra Kaupang og Oseberg-graven. I tillegg til to store manuskripter om undersøkelsene, skrev hun sammen med Bjørn Myhre og Arne Emil Christensen boken Osebergdronningens grav (1992). Dette var den første samlede populærboken om det berømte funnet.

Anne Stine ble tildelt flere internasjonale utmerkelser og æresbevisninger på bakgrunn av arbeidet med L’Anse aux Meadows, blant annet Franklin L. Burr Award fra National Geographic Society (1965), Wahlberg-medaljen fra Svenska Sällskapet för Anthropologi och Geografi (1967 ) og The Patron Medal fra Royal Geographical Society i London (1991).

Hun var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1990 og ble æresdoktor ved Memorial University, St. Johns, Newfoundland i 1979 og ved Universitetet i Bergen i 1992. I 1979 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og 1991 til kommandør.

I januar 2001 avduket kong Harald et minnesmerke over Anne Stine og Helge Ingstad av Nils Aas utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. På dette står det «De oppdaget vikingenes Amerika». En kopi av dette finnes også i L'Anse aux Meadows, Canada.

• Steinalderboplassen Rognlien i Eidanger. Et bidrag til belysning av yngre steinalder i Telemark, magisteravhandling, 1960
• redavktør før Årbok for Norsk Skogbruksmuseum. Skogbruk, jakt og fiske 1958–1960, 1961
• Det nye land med de grønne enger, 1975 (2. utgave 1991)
• The Discovery of a Norse Settlement in America, doktoravhandling, 1977
• Excavations at L’Anse aux Meadows, Newfoundland 1961–1968, 1977
• The functional textiles from the Oseberg ship, Neumünster 1982
• The Norse Discovery of America, 2 bind (sammen med Helge Ingstad), 1985
• The Viking Discovery of America (sammen med Helge Ingstad), 1991
• Osebergdronningens grav (sammen med Arne Emil Christensen og Bjørn Myhre), 1992
• Tekstilene, del C i bind 2 av Charlotte Blindheim og Birgit Heyerdahl-Larsen (red.): Kaupang-funnene. Gravplassene i Bikjholbergene/Lamøya. Undersøkelsene 1950–1957, Norske oldfunn 19, (posthumt) 1999

• Helge Ingstad
• L’Anse aux Meadows
• Vinland

• Ingstad, Benedicte (2010): Oppdagelsen: En biografi om Anne Stine og Helge Ingstad, Gyldendal
• Solberg, Bergljot: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5, 2002