Anne Golid

Anne Golid var en norsk forteller fra Seljord. Hun var en av de betydeligste kildene for folkeminnesamlerne på 1800-tallet.

Anne bodde på plassen Golid på Seljordsheii i Seljord. Hun var kjent for sitt gode minne og sitt store tilfang av eventyr, sagn og viser. Hun var ofte i Seljord prestegard hos Magnus Brostrup Landstad og hos Olea Crøger, som skrev ned ballader etter henne. Det er nedtegnet varianter av blant annet Horpa, Draumkvedet, Roland og Magnus kongen og Steinfinn Fefinnsson etter henne.

Mest kjent er hun likevel som eventyrinformant. Jørgen Moe besøkte henne på sin samlerferd i 1842. Hun er kilden til blant annet de lange undereventyrene Buskebrura, Grimsborken og Mestermø. En antar likevel at bare en liten del av hennes store eventyrrepertoar ble nedtegnet direkte fra henne; en del av det ble ført videre av dattersønnen Olav Tjønnstaul, som det finnes nedtegnet et hundretall eventyr etter.

Anne ble født omkring 1773 som eldste barn på gården Sønsttveiten på Seljordsheii. Ifølge Rikard Berge tjente hun i mange år i Mo i Tokke, der hun lærte mye tradisjonsstoff. I 1820 giftet hun seg med den noe eldre enkemannen Jørgen Uppebøen. De slo seg ned på den vesle plassen Golid. Anne ble enke i 1844. Hun levde sine siste år på legd på ulike gårder i Seljord.