Angela Merkel er en tysk politiker for det kristendemokratiske partiet CDU, som var Tysklands forbundskansler fra 2005 til 2021. Som Tysklands første kvinnelige kansler var hun en av Europas og EUs aller mest innflytelsesrike politiker. Hun ble leder for CDU i 2000, og holdt vervet fram til 2018.
Merkel styrte Tyskland i 16 år, og er den lengstsittende kansleren etter Helmuth Kohl (1982–1998).
Valgt som medlem av Forbundsdagen
Minister for kvinner og ungdom
Miljøvernminister
Generalsekretær i CDU
Partileder i CDU
Forbundskansler
Går av som forbundskansler, SDPs Olaf Scholz overtar.
Angela Merkel ble født Angela Dorothea Kasner i Hamburg i Vest-Tyskland, som det første barnet til teologen Horst Kasner og latin- og engelsklæreren Herlind Kasner. Bare noen uker etter at hun ble født, flyttet familien over til Brandenburg i DDR (Øst-Tyskland) hvor Horst Kasner fikk stilling som prest. I 1957 flyttet familien til byen Templin der Angela Merkel ble boende helt til hun flyttet hjemmefra for å studere.
Som skoleelev utmerket Merkel seg som svært dyktig, spesielt i fagene matematikk og russisk. Hun deltok i kommunistpartiets organisasjoner. Som barn var hun medlem av pionerene, som ungdom var hun aktiv i Freie Deutsche Jugend (FDJ). Samtidig var hun også aktiv i det kristne miljøet, som sto fjernt fra regimet. Hun ble konfirmert i kirken i stedet for å ta den borgerlige DDR-konfirmasjonen Jugendweihe.
Merkel studerte fysikk i Leipzig og fikk i 1978 arbeid som forsker ved DDRs vitenskapsakademi.
I 1977 giftet hun seg med medstudenten Ulrich Merkel. De fikk ingen barn sammen og skilte seg i 1982. I 1998 giftet hun seg med Joachim Sauer, som er professor i kjemi ved Humboldt-universitetet.
Angela Merkel startet sin politiske karriere som pressetalskvinne for DDRs første, og eneste, folkevalgte statsminister, Lothar de Maizière. I 1990, etter gjenforeningen av Tyskland, ble hun valgt som representant for CDU til den tyske forbundsdagen. Året etter ble hun utnevnt til minister for kvinner og ungdom. Departementet hadde få oppgaver, og posisjonen ble betraktet som en lett ministerpost. I 1991 ble hun valgt til nestleder i CDU etter at det ble avslørt at forgjengeren Lothar de Maizière hadde samarbeidet med Stasi. På dette tidspunktet var Merkel en av svært få CDU-politikere fra øst som ikke var politisk skandalisert. I 1994 ble Merkel miljøvernminister, en posisjon som gav henne langt bedre muligheter til å markere seg politisk enn i den forrige ministerposten.
Det var en utbredt oppfatning i CDU at Merkels raske karriere skyldtes at den daværende kansleren Helmut Kohl hadde så stor tiltro til henne. Derfor ble hun ofte referert til som «Kohls jente». I 1998 gjorde CDU sitt dårligste valg siden 1949, og partiet mistet regjeringsmakten. Wolfgang Schäuble ble valgt til ny partileder, og han fikk Merkel inn som sin partisekretær. De neste månedene fikk CDU gode resultat i flere delstatsvalg.
I 2000 ble det avslørt at partiet gjennom flere år hadde mottatt ulovlig partistøtte. Svært mange av partiets fremste tillitsvalgte, blant dem Helmut Kohl, som da var æresformann i partiet, var involvert i skandalen. Merkel distanserte seg tydelig fra sin tidligere mentor. Selv var hun en av svært få lederskikkelser i partiet som ikke var direkte involvert i den ulovlige partistøtten. Senere samme år ble hun valgt til leder for partiet.
Angela Merkel ringer med bjellen for å åpne et CDU-møte i januar 2006.
Merkel var leder for fire ulike regjeringer:
Da Merkel ble forbundskansler i 2005, var hun Tysklands første kvinnelige kansler. Hun ble leder for en koalisjonsregjering som besto av de to største tyske partiene, CDU og det sosialdemokratiske SPD. Ved valget i 2009 gikk CDU noe tilbake, men de beholdt regjeringsmakten og valgte å gå inn i et regjeringssamarbeid med det liberalistiske partiet Fridemokratene (FDP).
Ved forbundsdagsvalget i 2013 fikk Merkels CDU hele 41,5 prosent av stemmene. Partiet befestet dermed sin rolle som Tysklands største parti. Dette gjorde også at Merkel fikk en tredje periode som kansler, denne gangen i en koalisjon med SPD.
Valgresultatet i 2017 var Merkels svakeste, og det gikk måneder før en koalisjonsregjering med SPD var klar.
Gjennom hele sin regjeringsperiode markerte Angela Merkel seg som tilhenger av fortsatt integrering i EU og av euroen. Samtidig uttalte hun flere ganger at hun ikke ønsket at Tyrkia skal bli medlem av unionen.
I kjølvannet av finanskrisen i 2008 og den etterfølgende lavkonjunkturen i Europa ble Merkel oppfattet som den enkeltpolitikeren med størst innflytelse over EUs finanspolitikk. Hun framhevet at EUs framtid avhenger av organisasjonens evne til å stabilisere økonomien. I en tale i Forbundsdagen 19. mai 2010 formulerte Merkel seg slik: «Hvis euroen mislykkes, mislykkes Europa».
Merkel markerte seg også som en sterk tilhenger av kutt- og sparepolitikk som vei ut av krisen. Politiske analytikere har gitt henne hovedansvaret for EUs sparekrav i gjeldsforhandlingene mellom EU og Hellas.
Sommeren 2015 kom så mange flyktninger fra Midtøsten, Asia og Nord-Afrika til Europa at det ble omtalt som en flyktningkrise. Merkel ble oppfattet som den mest liberale av alle de europeiske statslederne i flyktningspørsmålet. I september 2015 sto en gruppe flyktninger fast på Keleti-stasjonen i Budapest, og Merkels beslutning om å la dem komme til Tyskland vakte mye oppsikt. Avgjørelsen møtte sterk kritikk blant annet fra CDUs bayerske søsterparti CSU. Merkel svarte sine kritikere slik: «Hvis vi nå skal begynne å unnskylde oss for at vi viser et vennlig ansikt i nødssituasjoner, da er det ikke mitt land».
Høsten 2015 møtte Merkels linje i flyktningspørsmålet stadig sterkere kritikk både fra sosialdemokrater, egne partifeller og fra det innvandringskritiske partiet Alternative für Deutschland. Dette handlet delvis om logistikk og dels om tallet på flyktninger. Merkel lanserte i løpet av høsten 2015 en tiltakspakke for raskere å returnere flyktninger og asylsøkere uten rett på opphold.
Merkel hadde jevn kontakt med Russlands president Vladimir Putin. Økonomisk samarbeid og import av russisk gass og olje (se Gazprom) stod lenge i sentrum for samtalene. Tyske næringsdrivende etablerte seg i Russland og russere i Tyskland, og tyskere flest sluttet opp om strategien.
Tyske interesser hindret ikke Merkel i å kritisere Putin for trakassering av opposisjonelle, og da han i 2014 annekterte Krim og sendte tropper til Ukraina (se Ukraina-konflikten), fordømte hun aksjonene og gikk i bresjen for EU-sanksjoner mot Russland. I 2015 forhandlet hun med Putin for å få i stand våpenhvile mellom partene (se Minsk-avtalene).
Etter at Kina åpnet for internasjonal konkurranse, så tyske politikere og næringslivsfolk sjansen til å erobre nye eksportmarkeder. Handelsoverskuddet med Kina vokste, og i 2017 var Kina blitt Tysklands største handelspartner. Overfor Kina var Merkel tilbakeholden med å kritisere menneskerettsbrudd.
Klimaendringer og faren for atomlekkasje gjorde at Merkel i 2011 besluttet å stenge alle tyske atomkraftverk innen 2022, på lengre sikt også kullkraftverkene. I stedet skulle Tyskland satse på fornybar energi, men utbyggingen gikk sakte. På 2010-tallet dekket billig russisk olje og gass en tredel av det tyske energibehovet, og avhengigheten økte.
De siste regjeringsårene ble preget av koronapandemien. Delstatenes smittevern måtte samordnes, og EU hadde ingen kriseplan. Deler av næringslivet ble hardt rammet av nedstengning, og for å snu nedgangen foreslo Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron at EU skulle låne 700 milliarder euro til støtte for konkurstruede bedrifter. Det var første gang EU stiftet felles gjeld.
I 2018 annonserte Merkel at hun ikke ville stille til valg for en femte periode ved valget i 2021. Ved valget fikk SPD flest stemmer, og Olaf Scholz fra SPD tok over som forbundskansler for en koalisjonsregjering av SPD, FDP og de grønne i desember 2021.
Den 15. oktober 2007 ble Merkel tildelt storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I januar 2008 mottok hun storkors av Bundesverdienstkreuz. Merkel ble hedret med Nansenprisen av FNs høykommissær for flyktninger i 2022.
Kommentarer (2)
skrev Elin Nesje Vestli
skrev Astrid Sverresdotter Dypvik
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.