Andrea Mantegna

17 år gammel ble han knyttet til freskoutsmykningen av Ovetari-kapellet ved Eremitanikirken i Padova i 1448–1457 og utførte seks felter her. I en rekke malerier forente Mantegna venetiansk-inspirert stemning med en monumental holdning.

I 1459 ble han kalt til Lodovico Gonzagas hoff i Mantova. Her smykket han Camera degli Sposi i 1474. Taket i denne salen har som sentralmotiv arkitektur og figurer sett nedenfra i sterk forkortning, et tidlig eksempel på en form for illusjonsmaleri som ble utbredt i den sentrale renessansen og i barokken.

Mantegna var en utpreget intellektuell, og hans kunst er hard og klar i form og koloritt. Hans siste bilde, Den døde Kristus fra 1506 (Milano), er et mesterstykke i anatomisk forkortning. Mantegnas kobberstikk er preget av monumental oppfatning og etterligning av lavert pennetegningsteknikk med clair-obscur-virkning. De fikk stor betydning for spredningen av renessanseimpulsene til blant annet Nord-Europa.

• Italias kunst fram til 1900
• renessansen
• kobberstikk
• clair-obscur

• Lightbown, Ronald: Mantegna, 1986, isbn 0-7148-8031-0
• Martineau, Jane m.fl., red.: Andrea Mantegna, 1992 (utstillingskatalog), isbn 0-500-97400-4