Anathon Aall – Store norske leksikon

Faktaboks

Anathon Aall

Født

15. august 1867, Nesseby

Død

9. januar 1943, Lunner, Oppland

Virke

Filosof og psykolog

Familie

Foreldre: Sogneprest Niels Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910).

Gift 1) 10.5.1899 i Kristiania med Cathrine Antonie Langaard (23.12.1863–31.1.1926), datter av fabrikkeier Conrad Langaard (1823–97) og Henriette Bull (1829–67); 2) 1.10.1928 i Wien med dr. Elisabeth («Lily») Auguste Jeanette Weiser (1898–1987; se Lily Weiser Aall).

Brorsønns sønnesønn av Niels Aall (1769–1854), Jørgen Aall (1771–1833) og Jacob Aall (1773–1844); bror av Herman Harris Aall (1871–1957).

Anathon Aall var en norsk filosof og psykolog som var en banebryter for norsk eksperimentalpsykologisk forskning. Han stod bak opprettelsen av Psykologisk institutt ved universitetet i Kristiania 1909 og var dets leder gjennom nærmere tre tiår. Han er også kjent for sine oppgjør med både den dogmatiske teologi og den idealistiske filosofi ved universitetet gjennom sin tilslutning til et empirisk vitenskapsideal og historisk-kritisk metode.

Han har også hatt betydning gjennom sine bidrag til filosofiens historie. Gjennom sin lærergjerning i Oslo bidrog han til dannelsen av en norsk eksperimentalpsykologisk skole.

Bakgrunn

Aall vokste opp i Finnmark, Sunnfjord og Vesterålen, alt etter som faren ble forflyttet til nye presteembeter. Etter examen artium i Stavanger i 1886 studerte han teologi ved Universitetet i Kristiania og ble cand.theol. i 1892. Året før ble hans avhandling Om det 4de evangeliums autenti belønnet med Kronprinsens gullmedalje. Etter embetseksamen underviste han et år ved Gjertsens skole i Kristiania. I 1893–97 oppholdt han seg med stipend i utlandet (Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia) for å studere historisk religionsvitenskap.

Aall hadde et sterkt samfunnsetisk engasjement. Som student stiftet han 1889 Christiania Bryggearbeideres Totalafholdsforening, og han arbeidet senere i livet for fredssak og mellomfolkelig forståelse.

Filosofiske og teologiske arbeider

Et resultat av reisene var studien Der Logos, der første del ble utgitt 1896, andre del tre år senere. Aall forsøkte her å vise hvordan et at de viktigste dogmene i oldkirkelig og patrisisk litteratur, logosideen, var et resultat av påvirkning fra hellenistisk tenkning.

I 1897 meldte Aall seg som søker til et professorat i kirkehistorie ved universitetet. Gjennom sine studier i utlandet var han imidlertid kommet frem til anskuelser som ifølge bedømmelseskomiteen «i saa vesentlige henseender afviger fra vor kirkes tro, at han [...] maa erkjendes uskikket til at modtage ansættelse i en post som lærer for kirkens vordende prester».

Ekspreimentalpsykologien

Etter denne avvisningen i Norge dro Aall til Storbritannia for å studere britisk erfaringsfilosofi. Studiene skulle ganske snart ta en ny vending: Han ble fascinert av de muligheter eksperimentet syntes å ha for å besvare spørsmål vedrørende menneskets erkjennelse. I 1900 dro han til Berlin for å lære seg den nye vitenskapen eksperimentalpsykologi. Aall ble i Tyskland – først i Berlin og deretter i Halle – i til sammen 8 år. I løpet av disse årene gjorde han seg grundig kjent med den eksperimentelle psykologi. Han publiserte i anerkjente tyske tidsskrifter, han deltok på kongresser, og han konstruerte til og med et eget instrument, bathoskopet, til bruk i eksperimentalpsykologiske undersøkelser.

I 1903 habiliterte (kvalifiserte) Aall seg som universitetslærer i Halle på avhandlingen Ueber die Wirkung der Wiederholung eines Elementes bei gleichzeitiger Vorführung mehrerer Schriftzeichen. I 1904–08 underviste han som privatdosent i eksperimentalpsykologi og filosofihistorie ved byens universitet.

Professoratet i Kristiania

Da Aall 1908 tiltrådte stillingen som professor i filosofi ved universitetet i Kristiania, gikk han straks i gang med å bygge opp et eget institutt for psykologi, som han ledet til han falt for aldersgrensen i 1937. I tilknytning til egen forskning gav han kurs i eksperimentalpsykologi, og han holdt forelesninger over pedagogisk psykologi for lærerstudentene. Han formidlet også kontakt til tyske læresteder for sine studenter.

Men Aall bevarte også livet ut sine interesser for idéhistoriske studier. Han publiserte verker om norsk og nordisk filosofihistorie (Filosofien i Norden), og 1906 utkom verket Henrik Ibsen als Dichter und Denker. Utgangspunktet for Aalls historiske verker var troen på en utvikling mot fullkommenhet: Analogt med naturens evolusjon tenkte Aall seg en evolusjon gjeldende for åndslivet og kulturen.

Aalls hovedoppgave som universitetslærer i filosofi var imidlertid undervisningen til de forberedende prøver. I denne forbindelse utarbeidet han lærebøker i logikk, psykologi og filosofihistorie for de studerende. Disse lærebøkene viste til fulle hans brudd med Marcus Jacob Monrads filosofiske system.

Verv og utmerkelser

Aall var dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet i 1918–1920 og gjesteprofessor ved Columbia University i New York, USA i 1924–1925. Han holdt også gjesteforelesninger i andre land, blant anneet Danmark og Japan.

Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898.

Utgivelser (utvalg)

Av Aals rike forfatterskap, som også omfatter litterære og nasjonalpolitiske avhandlinger, kan nevnes:

Om det 4de evangeliums autenti, utrykt avhandling, 1891
Udødelighedsideen, 1892
Der Logos. Geschichte seiner Entwickelung in der griechischen Philosophie und der christlichen Literatur, 2 bd., Leipzig 1896–99
Vort sjælelige og vort ethiske Liv. Kort Fremstilling af den filosofiske Videnskab, 1900
Macht und Pflicht. Eine natur- und rechtsphilosphische Untersuchung, Leipzig 1902
Ueber die Wirkung der Wiederholung eines Elementes bei gleichzeitiger Vorführung mehrerer Schriftzeichen, utrykt avhandling, 1903
Henrik Ibsen als Dichter und Denker, 1906
Logik, 1909 (4. utg. 1926)
Psykologiens historie i Norge. Et kapitel av den norske videnskaps historie, VSK Skr. II 1911 nr. 3, 1911
Die norwegisch-schwedische Union, ihr Bestehen und ihre Lösung (sm.m. N. Gjelsvik), Breslau 1912
Filosofien i Norden. Til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie, VSK Skr. I 1918 nr. 1, 1919
Filosofiens historie i oldtiden og mellemalderen, 1923
Psykologi, 1926
Filosofiens historie i den nyere tid, 1931
Das Leben des Rechtes und das internationale Friedensgericht, 1932
Om et mellomfolkelig samspråk. En sosialpsykologisk fremtidssak, i Festskrift tillägnad Axel Herrlin den 30 mars 1935, Lund 1935
Sosialpsykologi, 1938

Les mer i Store norske leksikon

filosofi

Litteratur

Festskrift til Anathon Aall på 70-årsdagen hans 15. august 1937
Korsvold, H.: «Den som kan, han skal, just han.» Anathon Aall – fra teolog til eksperimentalpsykolog, hovedoppg. UiO, 1999
Lundestad, E.: Norsk filosofi fra Ludvig Holberg til Anathon Aall, Tromsø 1998

Faktaboks

Anathon Aall

Historisk befolkningsregister-ID: pf01052314005409

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Vitenskapsteoretikere

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt