Funnet i Hatra, Irak. Iraks museum, Bagdad.
Al-Lat, M;anat og al Uzza
Funnet i Hatra, Irak. Iraks museum, Bagdad.
Av .
Lisens: CC BY 4.0
 Stele av basalt, Nasjonalmuseet i Aleppo.

Alat på en kamel (funnet i Syria)

Stele av basalt, Nasjonalmuseet i Aleppo.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Allat var en vestsemittisk gudinne som i førislamsk tid var kjent over store deler av den arabiske halvøy og helt opp til Palmyra i Syria. Som mange andre gudinner i det gamle Midtøsten hadde hun mange ulike aspekter og var knyttet til både fruktbarhet, dødsriket og krig.

Faktaboks

Etymologi
arabisk ‘gudinne’
Også kjent som

Alat, al-Lat, Eilat, Elat, Lat, Ilat

Allat opptrer ofte sammen med de to andre arabiske gudinnene, Manat (skjebne) og al Uzza (den mektige), og alle ble i førislamsk tid regnet som guden Allahs døtre. Alle de tre var også kjent blant nabateerne, men det var al Uzza som var den viktigste gudinnen i klippebyen Petra.

Allat hadde mange fellestrekk med både de mesopotamiske gudinnene Ishtar og dødsrikets herskerinne, Ereshkigal, og den kanaaneiske gudinnen Ashera (Athirat). Navnet Allat har også samme rot som Elat, et annet navn på gudinnen Ashera.

Mange av de gamle gudinnene i Midtøsten hadde overlappende roller, og det er ofte vanskelig å sikkert kunne fastslå hvem det er vi ser på mange av bildene. En relieff funnet i Irak viser også de tre gudinnene i positur og påkledning som minner om den greske Athene, men stående over en løve. Å stå på en løve var ellers noe var typisk for den egyptisk-kanaaneiske gudinnen Kudshu/Ashera. (Kudshu avbildes imidlertid hovedsakelig naken). En stele av basalt viser også Allat ridende på en kamel.

Kulten

I vestsemittiske nomadesamfunn ble gudene gjerne representert gjennom steiner av ulik størrelse. Da folk ble bofaste ble det også laget gudebilder i form av statuer og relieffer. Amuletter og mindre figurer ble brukt av vanlige mennesker.

I førislamsk tid var Kabaen i Mekka et viktig kultsted der man tilba de tre gudinnene Allat, Manat og al Uzza. I 630 inntok Muhammad byen og fjernet alle spor etter førislamske skikker. Kabaen ble deretter islams helligste sted.

Koranen

De tre gudinnene Allat, Manat og Al Uzza er nevnt i Koranen (Sure 53, 19–20). Der omtales de tre som navn uten noen som helst betydning. Men ifølge arabiske kilder skal Satan på et tidspunkt ha forsøkt å lure Muhammad til å godta dem som guddommelige vesener. Han skal imidletid raskt ha innsett at dette var feil.

Denne tradisjonen er meget omstridt innenfor islam, og det er uenighet om dette virkelig kan ha skjedd. Innenfor islam omtales den som “Fortellingen om de høytflyvende tranene”. Blant forskere omtales tradisjonen gjerne som “De sataniske vers”, en betegnelse som ble lansert av orientalisten William Muis i 1858. Forfatteren Salman Rushdie benyttet "Sataniske vers” som tittel på sin roman (1988), en bok som av mange muslimer blir oppfattet som blasfemisk.

Les mer i Store norske leksikon