Alfred Stieglitz

Stieglitz startet sine studier ved Charlier Institute i New York, men faren hans mente at det europeiske utdannelsessystemet var bedre, og hele familien flyttet tilbake til Tyskland hvor Stieglitz fikk plass ved Realgymnasiet i Karlsruhe.

I 1882 flyttet han til Berlin for å studere til å bli mekanisk ingeniør ved den tekniske høyskolen. Gjennom professoren og vitenskapsmannen Hermann Wilhelm Vogel, ble Stieglitz introdusert til fotografiet og de kjemiske prosessene for å fremkalle dem. I 1884 kjøpte Stieglitz sitt første kamera (storformat) og begynte å eksperimentere med å fotografere landskap og bønder.

Etter utdannelsen i Tyskland i 1880-årene, der han konsentrerte seg om fotokjemi, kom han i 1890 tilbake til USA og ble snart i kraft av sin tekniske dyktighet og kunstneriske innsikt den ledende fotografen i USA.

Da resten av familien returnerte til Amerika i 1884, ble Stieglitz værende i Europa. Grepet av fascinasjonen for sitt nye kamera, reiste han rundt i Nederland, Tyskland og Italia for å fotografere. Gjennom sitt selvstudium forstod han at fotografi var en egen kunstform.

Stiglitz returnerte til New York i 1890, og faren, Edward Stieglitz, kjøpte det lille fotograferingsverkstedet Photochrome Engraving Company til Alfred, slik at han skulle ha noe å leve av. Men Stieglitz hadde større interesse for fotografi som kunstform og solgte selskapet for å starte sitt eget galleri.

I 1902 tok han initiativet til dannelsen av Photo Secession-gruppen, som hadde som mål å bane veien for den frie, uavhengige fotokunsten. Sammen etablerte de The Little Galleries of the Photo-Secession at 291 Fifth Avenue (senere endret til 291) i 1905. Her fokuserte Stieglitz først og fremst på formidling av moderne fotokunst og publiseringen av kunstmagasinet Camera Work. Etter at galleriet måtte stenge i 1917, begynte Stieglitz igjen å vie seg til sitt eget fotografiske arbeid.

Da han møtte sin fremtidige kone, maleren Georgia O’Keeffe, fant han modellen han alltid hadde ønsket seg. Fra 1918 og frem til 1925 var han nesten besatt av å fotograferte O’Keeffe. I løpet av denne perioden produserte han mer enn 350 monterte fotografier, både portretter, aktbilder og studier av kroppen hennes.

Fra 1922 og til slutten av sitt virke som fotograf, begynte han å jobbe mer abstrakt. Ved å fotografere skyer, produserte han en serie fotografier som han kalte Equivalents.

Da Stieglitz oppdaget fotoapparatet, var fotografi som medium kun 40 år gammelt. På den tiden ble det sett på som et dokumentasjonsverktøy med sine deskriptive og objektive egenskaper. Stieglitz så noe mer. For han var ideen om fotografi det mest fascinerende, og han forutså at det ville revolusjonere måten vi kommuniserer på. Noe han fikk rett i.

I 1896 ble The Camera Club of New York etablert, og Stieglitz ble visepresident i foreningen. Han overtok med dette ansvaret for nyhetsbrevet til klubben og forandret det til et magasin han kalte Camera Notes. Den første utgaven ble publisert i juli 1897 og ble snart ansett som det fineste fotomagasinet i verden. Ved å skrive artikler om kunst og estetikk og publisere det side om side med bilder fra ledende amerikanske og europeiske fotografer, benyttet Stieglitz magasinet til å argumentere for at fotografi var en egen kunstform.

I slutten av 1901 inviterte kunstkritikeren og lederen av National Arts Club, Charles DeKay, Stieglitz til å sette sammen en utstilling av moderne kunst. Stieglitz samlet i løpet av to måneder sammen en kolleksjon av fotografiske trykk som han kalte Photo-Secession. Utstillingen åpnet i 1902 og ble en stor suksess. Gjennom en lang rekke betydningsfulle utstillinger av franske malere og gjennom tidsskriftet Camera Work (1903–1917) introduserte Stieglitz moderne kunst for det amerikanske publikum.

I 1905 åpnet Little Galleries of the Photo-Secession første gang dørene med utstilling av 100 trykk av 39 fotografer. Både galleriet og utstillingen ble en suksess med over 15000 besøkende. Men den økonomiske inntjeningen uteble, og i en kort periode fra 1907 til 1908 måtte Stieglitz stenge galleriet. Det ble gjenåpnet under det nye navnet 291. Verken galleriet eller magasinet gikk med overskudd, og i 1917 la han ned 291.

Med støtte av den innflytelsesrike kunstsamleren Duncan Philips, åpnet Stieglitz et nytt galleri; The Intimate Gallery, i 1925. Her fikk han mulighet til å vise frem moderne europeisk kunst av Pablo Picasso, Henri Matisse, Georges Braque, Francis Picabia, og Paul Cézanne. Da bygningen som huset galleriet skulle rives, la Stieglitz ned galleriet og trakk seg tilbake til Lake George. Oppmuntret av Paul Strand, åpnet han et nytt galleri samme år: An American Place. Dette skulle bli det største galleriet han etablerte i New York. Han installerte mørkerom i galleriet og stilte ut amerikanske modernister slik som Georgia O’Keeffe, Arthur Dove, John Marin, Marsden Hartley og Charles Demuth de neste 16 årene. Galleriet holdt åpent til hans død i 1946.

Stieglitz er ansett som den mest innflytelsesrike personen i moderne kunst i USA mellom 1900 og 1935. Grunnen til det er hans adskillige roller i kunstlivet i New York: fotograf, kunstsamler, gallerist, skribent og utgiver.

• 1887: The Last Joke – Bellagio
• 1889: Sun Rays—Paula, Berlin
• 1893: Winter – Fifth Avenue
• 1894: A Venetian Canal
• 1901: Spring Showers
• 1902: The Hand of Man
• 1907/1911: The Steerage
• 1919: Georgia O’Keeffe – Hands
• 1922: The Hay Wagon
• 1931: Equivalent

• fotografi
• fotokunst
• kunstutstilling
• modernisme

• Alfred Stieglitz hos MoMA
• Alfred Stieglitz’s Birthday: Celebrating The Famed 20th Century Photographer, The Huffington Post (01.01.2013)
• Stieglitz and O’Keeffe: Their love and life in letters, NPR(21.07.2011)
• Alfred Stieglitz, Revisited, Los Angeles Times (27.01.2001)