Akropolis

Den velstående politikeren Peisistratos og hans familie bodde på borgen rundt midten av 500-tallet fvt. og skapte noen praktbygninger, som ble herjet og ødelagt av perserne i år 480 fvt.

Gjenoppbyggingen etter seieren over perserne kom først i gang omkring 450 fvt. Da gikk Akropolis over til utelukkende å være helligdom. Grunnflaten ble utvidet og planert, og i fyllmassene har det gjennom nyere utgravninger blitt funnet viktige levninger av arkaisk kunst fra tiden før perserkrigene, blant annet en serie med kvinnestatuer (korer).

Under Perikles og i Peloponneskrigens tid, fikk Akropolis sin klassiske utforming. Midtpunktet var Parthenon, bygd som et tempel i dorisk stil av Iktinos og Kallikrates i perioden 448–438 fvt. Templet ble bygget på samme sted som et ufullført tempel som var under konstruksjon, da perserne kom i 480 fvt. Det er usikkert hvilken kultisk rolle Parthenon hadde. Senere undersøkelser har vist at det også har ligget enda eldre templer på det store blokkfundamentet, som var nødvendig for å få byggegrunn her.

Mnesikles var arkitekt for de portbygningen Propyleene (437–432 evt.), som var monumental inngang til helligdommen. Også den var i dorisk stil, men med joniske søyler i interiøret. På en bastion sør for Propyleene ble det lille Nike-tempelet reist for seiersgudinnen Athene Nike, også dette antagelig i 430-årene fvt. og i jonisk stil. Innenfor Propyleene stod en kolossalstatue av Athene Promakhos, laget av billedhuggeren Feidias. Han lagde også Athene-statuen som stod plassert inne i Parthenon, og var laget av gull og elfenben. Det sto også ellers en mengde statuer og andre dedikasjoner på helligdommen, og flere mindre bygninger og monumenter, som det er svært lite igjen av.

Nord for Parthenon lå Akropolis' egentlige hovedtempel, Erekhtheion, oppført i jonisk stil perioden 420–407 fvt. og viet Athene Polias, bybeskytterinnen. Hennes gamle kultfigur av tre ble oppbevart her. Templet har en eiendommelig plan, tilpasset en serie gamle kultsteder som det også rommet. Den lille karyatidehallen på sydsiden har et tak som bæres av ungpikefigurer, de såkalte karyatidene. Den markerer graven til Athens mytiske urkonge, Kekrops.

I 1802 tok kunstsamler og offiser lord Thomas Bruce Elgin med seg det meste av det som var igjen av Parthenons skulpturdekorasjon til England. Disse skulpturene ligger fremdeles hos British Museum. Akropolis ble to ganger beleiret og beskutt under den greske frihetskrigen i 1820-årene.

Helt siden Hellas' uavhengighet i 1832 er det drevet arkeologiske utgravninger og andre undersøkelser på Akropolis. Bygg fra senere tid, som det frankiske borgtårnet, ble raskt revet, og bygningene ble så langt mulig ført tilbake til sin klassiske form. De er blitt restaurert i flere omganger, sist i et stort EU-finansiert program fra 1980-årene.

Akropolis ble i 1987 ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Det meste av funnene er samlet i det nye Akropolismuseet ved foten av høyden, som er bygget stort nok til at det også kan romme skulpturene i British Museum hvis Hellas får dem tilbake; foreløpig er de representert med gipskopier. I moderne tid har Akropolis, og spesielt Parthenon, en særlig betydning som nasjonalt identitetssymbol for Hellas.