Agnes Pockels

Agnes Pockels var en selvlært tysk forsker innen fysikk og kjemi. Hun er mest kjent for sin forskning på overflatespenning og tynne filmer dannet på væskeoverflater.

Pockels hadde ikke tilgang på et laboratorium, så mye av hennes forskningsarbeid ble gjort på kjøkkenet. Hun sendte forskningsarbeidet sitt til den velrennomerte britiske fysikeren Lord Rayleigh og fikk i 1891 publisert en artikkel om dette i tidsskriftet Nature. Denne artikkelen, og påfølgende forskning, utgjorde det første arbeidet i å måle overflatespenningen til en såpefilm med tykkelse tilsvarende ett molekyl. Pockels publiserte flere artikler om spredning av oljer i vann og andre fenomener der overflatespenning hadde en viktig rolle. Alt dette gjorde hun mens hun var hjemmeværende og tok seg av sine gamle foreldre.

Hennes arbeider fikk stor innflytelse på kolloidfysikk og kjemi, og den tyske kjemikeren Wilhelm Ostwald skrev at hun lærte oss ikke bare å holde arbeidsplassen ren, hun lærte oss også å måle denne renheten. Den amerikanske kjemikeren Irving Langmuir modifiserte senere hennes apparatur for måling av overflatespenning, og gjorde en rekke studier som han ble tildelt Nobelprisen i kjemi for i 1932.