Agder Tidend var en avis som ble utgitt i perioden 1919 til 1985. Avisen fikk raskt stor utbredelse, særlig i midtre og indre bygder på Agder, og i mellomkrigstida var den det nest største organet i bondepressa.
Agder Tidend


Det første nummeret av Agder Tidend ble utgitt 01.09.1919. Avisen ble lansert som en bonde- og fiskeravis for begge Agder-fylkene.

Historie
Agder Tidend ble etablert i 1919, i dyrtidskonjunkturen etter første verdenskrig, men var eneste bondeavis som ikke hadde økonomiske vansker gjennom 1920-tallet. Den ble lansert som bonde- og fiskeravis for begge Agder-fylkene, altså i en av landets sterke Venstre-bastioner, der partiet hadde mange solide aviser med et godt grep om bondeleserne.
Høydepunktet i avisens historie kom allerede dette første året, da avisen talte sterkt for at bøndene i Norsk Landmandsforbund skulle danne sitt eget parti, Bondepartiet. Agder Tidend hadde også bred dekning av partistiftelsen i juni 1920. Kampsakene var jamstilling og sjølberging, kristendom og avhold. Den hadde sterk landsmålsprofil, men praktiserte språklig variasjon.
Avisen fikk raskt stor utbredelse, særlig i midtre og indre bygder på Agder, og den var i mellomkrigstida det nest største organet i bondepressa, i abonnenter og utbredelse. Den ble også talsmann for den småbondeorienterte og mer egalitært innstilte delen av bondebevegelsen, i sterk konkurranse med Venstre.
Dette kom særlig til uttrykk i sterk støtte til kriseforliket mellom Bondepartiet og Arbeiderpartiet i 1935. Agder Tidend holdt i sine ledere en langt mindre aggressiv tone enn de østlandske bondeavisene. Samtidig hadde avisen en livlig innsendertradisjon og var preget av mange ulike, bondeideologiske uttrykk. I leserspaltene var sterke uttrykk ingen mangelvare. På valgdagene sto det kraftfulle bondedikt og utrop på forsiden, som «Pas paa takten!» av Bjørnstjerne Bjørnson (17.10.1924), og «No logar vardane!» 17.10.1930) som en advarsel mot sosialistisk valgseier.
Høyreradikale sympatier
Bondepartiet var særlig et ordførerparti for bygdene, og Agder Tidend var et sterkt organ for lokalpartier, kommunepolitikk og bygdehøvdinger av alle slag. Særlig de kommunale vanskene og krisene i mellomkrigstiden kan følges godt i avisen. Sist på 1930-tallet, etter et redaktørskifte, fikk avisen en periode mer høyreradikale sympatier.
Avisdøden rammet hardt i 1963, men Agder Tidend startet opp igjen som ukeavis etter prinsippet «minst muleg om det dagsavisene skriv om [...] nyhetsstoff må vi blåse en lang marsj», og den satset på lokalt reportasjestoff fra bygdene og Senterpartiets lokale virksomhet.
Siste avis kom 30. april 1985. «Ein skigard kan’kje vara evig veit du,» var redaktør Tom Svennevigs kommentar; slutten var vemodig, men ingen ulykke. Skigarden ble revet ned når den ikke hadde noen «bøling» å verne om lenger. Slik speilet avisen også landbrukets historie i sør.
Opplag
År | Opplag |
---|---|
1920 | 5000 |
1932 | 4000 |
1950 | 2000 |
1962 | 2319 |
1979 | 1984 |
Fakta
- Første nr. 1.9.1919, foreløpig siste nr. 1.10.1963.
- Startet opp igjen 7.11.1963, siste nr. 30.4.1985.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.