Adriaen de Vries var en nederlandsk billedhugger som tidlig forlot Nederland og som mesteparten av sitt liv var aktiv i Sentral-Europa. Han regnes for å være den fremste innenfor skulptur nord for Alpene og blant de viktigste i tidlig barokk. Han laget statuer, portrettbyster, fontener og gravmonumenter i bronse.
De store museene over hele verden har verk av Adriaen de Vries, men den største samlingen av hans skulpturer er på Museum de Vries, Drottningholm slott, Stockholm.
I 1581 reiste de Vries til Firenze der han var elev av Giambologna, tidens ledende manierist i Italia, og arbeidet i hans verksted. Han ble kalt til Milano i 1586, som assistent ved verkstedet til Pompeo Leoni, der han utviklet kunsten å lage bronseskulpturer. Fra 1589 utførte han flere oppdrag for den tysk-romerske keiseren Rudolf 2 i Praha. Han hadde et studieopphold i Roma i 1594-1596 og returnerte via Tyskland der han utførte to store fontener i Augsburg. I 1601 var han tilbake i Praha og ble utnevnt til keiserens hoffskulptør.
De Vries bodde i Praha resten av sitt liv og fikk mange oppdrag fra tyske byer og diverse fyrster i Østerrike, Tyskland og Danmark.
De Vries videreutviklet stilen inspirert av Giambologna til sitt eget personlige uttrykk. Karakteristisk for verkene hans var en vridd komposisjon kombinert med vektløshet, utført med stor kunstnerisk og teknisk dyktighet. Han var en mester i å bruke meiselen til siselering av metalloverflaten slik at bronsestatuene fikk et levende preg. Med denne skisseaktige stilen, som særlig ses i hans senere arbeider, var de Vries langt forut for sin tid.
Den fremragende statuen, Bakkant fra 1626, er sannsynligvis Adriaen de Vries' siste arbeid. Figuren ses midt i en voldsom fremoverbøyd bevegelse med armene over hodet. De Vries har behandlet bronsen ledig og spontant, et karakteristisk trekk ved hans modne stil.
Som hoffskulptør for keiser Rudolf 2 hadde Adriaen de Vries en stor produksjon av statuer, portrettbyster og relieffer. Hans tidligste selvstendige hovedverker i stort format er skulpturgruppene Merkur og Psyke (1592–1593), nå i Louvre, og Psyke båret av amoriner (1593), nå på Nationalmuseum i Stockholm. Kunstnerens mesterlige modellering får bronsekroppene til å se ut som de svever i en oppadgående virvlende bevegelse.
En annen fremragende statue, Bakkant (1626), er sannsynligvis hans siste arbeid. Figuren ses midt i en voldsom fremoverbøyd bevegelse med armene over hodet. De Vries har behandlet bronsen ledig og spontant, et karakteristisk trekk ved hans modne stil. Skulpturen ble innkjøpt av Rijksmuseum i Amsterdam i 2014, og er det eneste hovedverket som befinner seg i hans hjemland, Nederland.
De Vries utførte to fontener for byen Augsburg. I Merkurfontenen (1596–1599) står Merkur og ser ned på Amor som sitter mellom bena hans. Skulpturene er støpt i bronse, plassert på en høy marmorsokkel. Merkur står i en elegant kontrapost med kroppen fremstilt i en spiralformet bevegelse, typisk for manierismen.
I Herkulesfontenen (1596–1602) ses på toppen av marmorsokkelen en 3,5 meter høy bronseskulptur der Herkules er i ferd med å slå i hjel den syvhodete Hydra med sin flammestav. Diverse andre bronsefigurer og relieffer pryder fontenen, alle utført i en elegant, men kraftfull stil. Bronseoriginalene ble erstattet av kopier i 1996–1999, og de Vries’ originale fonteneskulpturer er nå i Maximilian Museum, Augsburg.
Den dansk-norske kongen Christian 4 bestilte i 1616 til sammen 16 bronseskulpturer av Adriaen de Vries til den planlagte Neptun-fontenen på Frederiksborg Slott, København. Skulpturene ble laget i de Vries’ verksted i Praha, og fontenen sto ferdig i 1624. Neptun troner på toppen av en marmorpilar midt i bassenget. Havguden skulle symbolisere at Danmark, etter Kalmarkrigen mot Sverige, var hersker over Østersjøen. Som forbilde brukte de Vries Neptun-fontenen i Bologna, laget av læremesteren Giambologna.
Alle skulpturene til Neptun-fontenen ble i 1659 sendt til Stockholm som krigsbytte etter den svensk-danske krigen. Mange av dem prydet nye fontener i Drottningholms slottspark, alle er nå erstattet av kopier. En ny Neptun-fontene ble laget på Frederiksborg Slott på slutten av 1800-tallet, men den er ikke en identisk kopi av de Vries’ originale verk.
I 1625–1926 hadde de Vries et oppdrag for hertug Albrecht von Wallenstein om å utsmykke hagen til Wallensteinpalasset i Praha. Blant disse arbeidene var diverse statuer til Herkulesfontenen og Neptun med hund for en planlagt Neptun-fontene. Disse skulpturene tok svenskene som krigsbytte i 1648 etter trettiårskrigen, og samtlige ble ført til Drottningholm. I 1914–1915 ble de tapte originalene erstattet av kopier som i dag pryder Wallensteinhagen.
Flesteparten av verkene fra svenskenes plyndring er nå på Museum de Vries, Drottningholm slott.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.