aggresjon – hos mennesket

Aggresjon defineres gjerne som handlinger som med vitende og vilje påfører noen eller noe smerte/skade/ubehag. Slike handlinger rettes mot andre personer eller objekter eller mot en selv, og kan uttrykkes på mange måter og i ulike styrkegrader, fra ironiske kommentarer, verbal kritikk og selvhevdelse til fysisk angrep med drap/ødeleggelse som følge.

Hos mennesker viser aggresjon både til hensikten bak en handling og til selve handlingen. Handlinger som påfører andre smerte/skade behøver ikke være aggressive hvis hensikten ikke var fiendtlig (som f.eks. ved ulykker), mens en handling som ikke virker aggressiv, kan være det hvis hensikten med den er fiendtlig.

Forskere skiller mellom instrumentell aggresjon, der aggressive handlinger brukes som et middel til å oppnå noe ønsket, og aggresjon ved sinne, f.eks. ved provokasjon eller frustrasjon (skuffelse).

Årsaker

Aggressiv atferd har som annen atferd sammensatte årsaker. De biologiske årsaker samvirker vanligvis med sosiale og erfaringsmessige. Læring, spesielt observasjonslæring, spiller en betydelig rolle i utvikling og opprettholdelse av aggresjon hos mennesker. Tidligere antagelser, fremsatt f.eks. av Freud, om at menneskelig aggresjon kan tilbakeføres til basale destruktive drifter (f.eks. Thanatos), har liten støtte i moderne forskning.