Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 916 tegn.

Istra, (etter en illyrisk stamme), italiensk Istria, halvøy lengst nordøst i Adriaterhavet, hovedsakelig innenfor Kroatia, indre deler tilhører Slovenia, 3160 km2. Hovedby: Pula.

Størstedelen av halvøya er et ødslig kalkplatå, som når opp i 1396 moh. Den bratte kysten har mange små naturhavner og badesteder, med tradisjonelt stor turisttrafikk. Det dyrkes korn, oliven, frukt og vindruer og drives fiske etter sardiner og størje. Utvinning av kull og sjøsalt. Pula er viktigste havneby og største by.

Istra kom 177 f.Kr. under Roma, 395 e.Kr. til det vest- og 539 til det østromerske rike. Tilhørte siden langobardere, frankere, bayrere m.fl., og var så delt mellom Østerrike og Venezia til 1797. I 1805–15 stod Istra under Frankrike og var dernest et østerriksk markgrevskap og kronland til det 1920 ble avstått til Italia, som igjen avstod området (uten Trieste) til Jugoslavia 1947. Kroatisk fra 1992.