Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 23. august 2019. Artikkelen endret 5 tegn fra forrige versjon.

Et vassdrag er i snever forstand ferskvannets løp i bekker og elver og gjennom innsjøer, fra de øverste kilder til utløpet i havet. Det er rimelig også å regne bredekkede områder av nedbørsfeltet med til vassdraget ettersom de bidrar direkte til vannføringen. Det er videre en naturlig sammenheng mellom grunnvannet og vannet på overflaten som gjør at forvaltningen av vassdragenes vannresurser også må inkludere grunnvannet.

I Norge spiller utnyttelsen av vassdrag som kraftkilde en særlig betydningsfull rolle (se vannkraft). Bare få vassdrag i Norge er seilbare for større fartøyer, men i andre land kan elver ha betydning for skipstrafikk. Foruten anlegg til utnyttelse av vassdrag treffes ofte omfattende sikringstiltak for å beskytte elvebredder og av landet innenfor mot utgravninger og oversvømmelser. Sikring og regulering av vassdrag for beskyttelse mot storflom har fått økende betydning i de senere år.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) leder statens virksomhet vedrørende vassdrag og er regjeringens rådgiver i vassdragssaker.