Hydrogenering, tidligere også kalt hydrering, innføring av hydrogen i uorganiske og organiske forbindelser.
For uorganiske forbindelser dreier det seg særlig om dannelse av metallhydrider. Her vil hydrogen fylle opp hulrom i metallstrukturen. For metallhydrider til energilagring eller batteriformål, må hydrogeneringen være reversibel og kunne skje ved moderate temperaturer.
For organiske forbindelser er hydrogenering særlig viktig for forbindelser som har dobbel- eller trippelbinding mellom karbonatomene. Teknologisk utføres addering av hydrogen til umettede forbindelser ved hjelp av katalysator.
Bruk
Hydrogenering brukes i viktige prosesser, f.eks. fettherding, fremstilling av flytende hydrokarboner av steinkull og brunkull (syntetisk bensin), fremstilling av alkoholer av karbonmonoksid o.a.