Olaf Edvard Moe var en norsk teolog. Han ble cand.theol. i 1900, dr.theol. i 1912, dosent i nytestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo fra 1906–1916 og professor ved Menighetsfakultetet fra 1916–1953.
Moe skrev flere verker om Paulus og den apostoliske kirke samt vitenskapelige kommentarer til Johannesevangeliet (1937) og Romerbrevet (1932). Sine livserindringer samlet han i Levet og lært (1956).