Celle-emalje, en emaljeteknikk som består i at den metallflate som skal dekoreres, avdeles i smårom (celler, cloisons) med tråd eller strimler av metall. Rommene blir deretter fylt med flytende glassfluss, ofte i forskjellige farger. Forhistorisk cloisonné ble oftest innlagt med granater eller andre edelstener. En spesiell variant, trådemalje, der tråden er tvunnet, ble en norsk spesialitet i 1880- og 1890-årene. Norske emaljeverksteder hentet sin inspirasjon fra russisk og ungarsk emaljekunst. Se også emalje.
Versj. 2
Denne versjonen ble sendt inn av Semiautomatisert oppdatering 20. februar 2018.
Den ble godkjent av Erik Bolstad 20. februar 2018.
Artikkelen endret 15 tegn fra forrige versjon.