Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Guro Svalestuen 7. februar 2018. Artikkelen endret 82 tegn fra forrige versjon.

Buenos Aires, hovedstad i Argentina, på den vestlige bredden av Río de La Plata, 280 km fra munningen, 20 moh., utgjør et eget forbundsdistrikt omkranset av provinsen Buenos Aires. Storbyen Buenos Aires (Gran Buenos Aires) har 15 180 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon), mens det som regnes som selve kjernen har ca 2,9 millioner innbyggere (tall fra siste offisielle folketelling i 20110). En stor del av befolkningen er av europeisk opprinnelse, med spanjoler og italienere som de største gruppene. Det er også mange arbeidsinnsvandrere fra andre latinamerikanske land i Buenos Aires, blant annet fra Bolivia, Peru og Venezuela. Det finnes også engelske, franske, tyske og asiatiske innslag i befolkningen. Byen hører til de største i Sør-Amerika og har ca. 30 prosent av Argentinas folketall.

Buenos Aires er landets administrative, økonomiske og kulturelle sentrum og et viktig knutepunkt for jernbaner, fly- og skipsruter. Havnen er en ren kunsthavn og en av de største i verden. Den består av elleve dokker, som kan ta meget store skip. Vannstanden varierer en del med vinden, og de største skipene må derfor til dels anløpe havnebyen La Plata 55 km lenger ut. Buenos Aires har ca. 80 prosent av Argentinas import (kull, olje, tømmer, jern, fabrikkvarer) og ca. 25 prosent av eksporten (okse- og sauekjøtt, huder, korn m.m.). Det meste av industriveksten skjer hovedsakelig i byens forsteder og i provinsen, mens det i selve byen har vært en betydelig vekst i servicenæringene. Industrien er likevel omfattende. Viktigste industrigrener er næringsmiddelindustrien med slakterier, fryserier og hermetikkfabrikker. Ellers maskin-, metall-, bil-, kjemisk, tekstil-, lær- og grafisk industri.

Byen har mer enn 40 universiteter og høyskoler, en rekke museer, teatre og stor opera. Erkebispesete. Et velutbygd kommunikasjonsnett med flere jernbanelinjer, sporveier og undergrunnsbaner knytter byen og forstedene sammen. Internasjonal flyplass, Ezeiza, sørvest for sentrum, og Aeroparque i nordvest.

Som en arv fra kolonitiden danner gatene i selve Buenos Aires stort sett et rettvinklet mønster, med kvartaler som måler 100×100 meter. Tradisjonelt sett har størstedelen av byen vært bebygd med en- og toetasjes hus, men i sentrum er det mange skyskrapere, og det bygges stadig flere høyhus. Ved Plaza de Mayo ligger den store katedralen (som ble ferdig 1823 og rommer San Martíns grav), presidentpalasset Casa Rosada, den gamle kongressbygningen og erkebispens palass. Plassen er oppkalt etter 25. mai 1810, da Buenos Aires erklærte seg uavhengig av Spania. Den vakre Avenida de Mayo forbinder plassen med Plaza del Congreso. Den krysses midtveis av den 140 meter brede nord–sør-gående Avenida 9 de Julio (9. juli 1816 ble hele Argentina uavhengig av Spania). Nordvest for sentrum ligger den 4000 dekar store parken Parque Tres de Febrero, med zoologisk og botanisk hage og den berømte veddeløpsbanen i nærheten.

Buenos Aires ble anlagt i 1536 av Pedro de Mendoza. Den het da Nuestra Señora Santa María del Buen Aire, 'Vår Frue Santa Maria av den gode bris'. Byen ble etter kort tid ødelagt, men gjenoppbygd i 1580. 1776–1810 hovedstad i visekongedømmet La Plata. I 1806 ble byen inntatt av en engelsk ekspedisjonsstyrke, men gjenerobret like etter. I 1810 var Buenos Aires et sentrum for frihetsbevegelsen og hadde 46 000 innbyggere; i 1853 var folketallet økt til 91 500. Etter lange stridigheter mellom føderalister og unitarios (sentralister) ble Buenos Aires i 1880 gjort til hovedstad og skilt ut som eget forbundsdistrikt. Folketallet var samme år 300 000. Ved fortsatt sterk innvandring, særlig av italienere og spanjoler, økte folketallet til 1 302 000 i 1910. I 1927 hadde Gran Buenos Aires 2 000 000 innbyggere, i 1947 ca. 4 700 000.