Fogd, (sennorrønt fógutr, fra lat. vocatus; i målførene oftest fut), tidligere norsk politi- og oppebørselsmyndighet i større landdistrikter (fogderier); eksekutiv rettsbetjent; underøvrighet. Opprinnelig var fogden lokal betjent hos en lensherre. Fogdembetene ble opphevet 1894. I deres sted ble det opprettet amts-(fylkes-)kassererstillinger og politimesterembeter. Visse gjøremål ble henlagt til sorenskriveren og lensmennene. Den nye ordning var helt gjennomført 1919, men oppebørsler til staten (bortsett fra ordinær inntekts- og formuesskatt) er senere henlagt skattefogdene eller særskilte skatteoppkrevere. – Betegnelsen er også brukt i andre sammenhenger (bidragsfogd, skattefogd), men disse har ikke noe med de gamle fogdembeter å gjøre.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 747 tegn.