Markus, eller Johannes Markus, person som omtales flere ganger i Det nye testamente, sønn av Maria som huset menigheten i Jerusalem (Apg 12,12). Markus fulgte Paulus og hans medarbeider Barnabas på den første misjonsreisen til Kypros (Apg 12–13); Markus var muligens fetter av Barnabas (Kol 4,10). Men han forlot de to andre og dro så tilbake til Jerusalem. Dette var ifølge Apg 15,36–40 årsak til en strid mellom Paulus og Barnabas om hvorvidt Markus skulle være med på den andre misjonsreisen. Striden førte til brudd mellom Paulus og Barnabas, som tok Markus med seg og forlot Paulus. Filem 24 kan tyde på senere forsoning.
I tradisjonen er Johannes Markus blitt knyttet til Peter (1 Pet 5,13), og Papias av Hierapolis (2. årh. e. Kr.) hevder at Markus var Peters tolk, og at han senere skrev ned hva han hadde hørt Peter fortelle, dvs. Markusevangeliet. Svært mange forskere betviler i dag at dette stemmer.