Tim Greve var norsk historiker, redaktør og magister i statsvitenskap.
Greve var knyttet til Utenriksdepartementet i årene 1951–74, presseråd i Bonn i 1960–61, sekretær for Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité i 1962–66, byråsjef i 1966 og ekspedisjonssjef i 1967–74 i presse- og kulturavdelingen. Greve var direktør for Det norske Nobelinstitutt i 1974–77, og ansvarlig redaktør i Verdens Gang fra 1978.
Greve skrev blant annet Atlanterhavspakten (1952), 3. bind av Det norske Storting gjennom 150 år (1964), Riksrevisjonen 1816–1966 (1966), Fridtjof Nansen I–II (1973–74), Bergen i krig I–II (1978–79), Haakon VII (1980) og Verdenskrig (1986, bind 3 av Norge i Krig).
Tim Greve var bror av Egil Gade Greve.