Sarpsborg, kommune i Østfold fylke, på begge sider av Glomma fra nordspissen av Tunøya, øya som deler Glomma i et østre og et vestre løp, og ned til Visterflos munning i Glomma (Rolvsøysund). Bysenteret ligger på raet på vestsiden av Sarpsfossen.
Kommunen ble opprettet i 1839 ved utskilling, fra Tune. Den fikk utvidelser ved overføringer fra Tune i 1884, 1912, 1924 og 1957, og Sarpsborg fikk sine nåværende grenser 1992 da den ble slått sammen med omegnskommunene Varteig, Skjeberg og Tune. Kommunen grenser i nordøst til Rakkestad, i sørøst til Halden, i sørvest til Fredrikstad, i vest til Råde og i nord til Våler og Skiptvet.
Natur
Berggrunnen består av grunnfjell (granitt og gneis) som danner et småkupert skogkledd landskap, med større eller mindre løsavsetninger innimellom. Høyest når dette landskapet nordvest i Øvre Tune der Gastgiveren når 216 moh. Øst for Glomma er det også store skogstrekninger, men her når de høyeste toppene bare i underkant av 200 moh. (Bøkollen og Høgnipen i grensetraktene mot Rakkestad, begge 191 moh.). Skogen utgjør til sammen 61 prosent av kommunens areal.
Nordvest–sørøst gjennom bysenteret går et markert ra som utgjør en del av Østfoldraet. Dette demmer opp Glomma og tvinger elven mot øst over en bergterskel i det underliggende grunnfjellet, hvor den danner Sarpsfossen. Ovenfor fossen fører en bakevje, Glengshølen, inn mot bysenteret. Før istiden utgjorde antakelig Glengshølen og forsenkningen sørvestover til Sannesund Glommas løp. En vesentlig del av løsavsetningene og dermed dyrkingsjorda, som samlet utgjør 19 prosent av kommunes areal, finner en på og utenfor raet.
Sarpsfossen har hatt avgjørende innflytelse både på byens grunnlegging og dens senere utvikling.
Befolkning og bosetning
Byen bestod på 1800-tallet av tre fysisk sett atskilte deler: Gleng ved botnen av Glengshølen, områdene ved Borregård og fossen (Gamlebyen) og Sannesund ved elven nedenfor fossen. Disse delene vokste snart sammen, og den bymessige bebyggelsen strakte seg alt lenge før 1900 ut i omegnskommunene, i første rekke Tune og Skjeberg. Bykommunens folketall steg fra 2904 i 1890 til 9846 i 1910 og 12 392 i 1930, henholdsvis 7000, 18 000 og 22 400 i tettstedet Sarpsborg.
Ved kommunesammenslåingen økte Sarpsborgs folketall fra 11 826 innbyggere (1991) til 46 611 innbyggere (1992). Mens byen tidligere hadde hatt stagnerende, til dels også synkende folketall innenfor sine snevre grenser, har den etter 1992 hatt jevn vekst. I tiårsperioden 2004-14 hadde Sarpsborg en gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på 0,9 prosent mot 1,0 prosent for Østfold som helhet.
I 2013 bodde 91 prosent av befolkningen i Sarpsborg kommune i tettsteder, hvorav 83 prosent i kommunens del av tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, landets femte største tettsted med 106 758 innb. (2013). Andre tettsteder i Sarpsborg kommune er Ise, Hasle, Stikkåsen, Høysand og Skjeberg, samt en liten del av Skivika, et tettsted som hovedsakelig ligger i Fredrikstad.
Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad utgjør byregionen Nedre Glomma og hadde i 2014 i alt 131 650 innbyggere.
Næringsliv
Sagbruksvirksomhet og trelastutskipning var i før-industriell tid byens viktigste næringer, og Sarpsborg var i 1845 landets nest viktigste utførselshavn for trelast. Etter en stagnasjonsperiode 1875–80 fikk byen en ny vekstperiode som brakte den frem blant landets viktigste industribyer. En viktig faktor i denne sammenheng var oppbyggingen av Borregaard til et moderne industriforetagende.
Sarpsborg må fortsatt betegnes som en industriby selv om denne næringens andel av byens arbeidsplasser er sunket til vel 12 prosent (2013). Industrien er særlig preget av treforedling og kjemisk industri med henholdsvis 36 og 10 prosent av industriens sysselsetting i 2012, begge bransjer dominert av Borregaard. Andre viktige bransjer er næringsmiddelindustri (blant annet Øsfoldmeieriet og Nortura Sarpsborg) og verkstedindustri (særlig metallvareindustri) med henholdsvis 26 og 17 prosent av industriens sysselsetting.
Sarpsborg er den nest største kraftkommunen i Østfold, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 964 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen: Sarp kraftverk (i drift fra 1978), Borregaard kraftverk (1910) og Hafslund kraftverk (1899); alle i Sarpsfossen.
Sarpsborgs betydning som handelsby er økende, med store deler av Indre Østfold som oppland. I byen utkommer Sarpsborg Arbeiderblad.
Sarpsborg er en viktig utførselshavn; viktigste utførselsvarer er papirmasse, papir og kjemiske produkter. Havnen drives av det interkomunale selskapet Borg Havn med en rekke hanveanlegg, viktigst er Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg.
Etter kommunesammenslåingen med Skjeberg, Tune og Varteig har Sarpsborg 77 km2 dyrket mark og 248 km2 produktiv skog (2014). Med dette har Sarpsborg etter Rakkestad størst jordbruksareal blant kommune i Østfold, og etter kommunene langs Haldenvassdraget (Marker, Aremark og Halden) og Rakkestad også størst skogareal. Av den dyrkede jorden i Sarpsborg er 71 prosent knyttet til kornproduksjon (2010). Husdyrholdet er også viktig, og kommunen har blant annet størst storfehold blant østfoldkommunene. Også betydelig hønse- og svinehold.
Skogbruket betyr også mye i Sarpsborg, og avvirkningen var i 2012 50 800 m3 tømmer, hovedsakelig gran; av kommunene i Østfold hadde bare Halden og Marker større avvirkning dette året.
Samferdsel
Sarpsborg er et viktig knutepunkt på jernbanen; her møtes Østfoldbanens vestre og østre linjer. Det er betydelig godstransport til de store industribedriftene og til havneområdene i Alvim/Sannesund. Stor intercitytrafikk på jernbanen mellom Oslo og Halden; flere daglige tog går til Göteborg.
E 6, hovedveien til utlandet over Svinesund, går i høybro over Glomma i Sannesund vest for bysenteret. Den gamle hovedveien (nå Fv. 118) følger raet gjennom de sentrale delene av Sarpsborg. Ekspressbussene fra Oslo over Moss og Sarpsborg til Göteborg/København følger denne veien gjennom Sarpsborg.
Det går veier på begge sider av Glomma til Fredrikstad, fylkesvei på vestsiden (Fv. 109) og riksvei på østsiden (Rv. 111); sistnevnte fortsetter fra Hafslund nordover til Rakkestad. Fra E 6 går Fv. 114 nordover via Tunøya og Øvre Tune til Skiptvet, og fra E 6 ved Solli går Fv. 112 langs Visterflo sørover til Rolvøysund og Greåker. Fv. 110, kalt "Oldtidsveien" på grunn av de mange forekomstenene av fornminner, fører fra Fv. 118 ved Skjeberg st. vestover via Ullerøy og Hunnebunnen til Fredrikstad.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
I Sarpsborg har Østfold fylkeskommune sine kontorer (fylkesmannsembetet har sete i Moss). Byen har videregående skoler med flere studieretninger. Høgskolen i Østfold med avd. for ingeniør- og realfag. Ved «Olavsvollen» like øst for bysenteret ligger Borgarsyssel Museum, fylkesmuseum for Østfold.
Sarpsborg hører til Øst politidistrikt, Sarpsborg tingrett og Borgarting lagsmannrett.
Kommunen er med i regionrådet Nedre Glomma sammen med Fredrikstad og Hvaler.
Sarpsborg kommune tilsvarer de ni soknene Greåker, Hafslund, Holleby, Sarpsborg, Skjebergdalen, Solli, Søndre Skjeberg, Tune og Varteig i Sarpsborg prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Sarpsborg til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.
Delområder og grunnkretser i Sarpsborg
For statistiske formål er Sarpsborg kommune (per 2016) inndelt i 13 delområder med til sammen 115 grunnkretser.
Historikk og kultur
Byen ble grunnlagt 1016 av Olav 2 Haraldsson. Av landets nåværende byer er bare Tønsberg og Trondheim eldre. Byen var den første tiden sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel) ble styrt herfra. Kongene bodde ofte i Borg om vinteren. Etter at svenskene svidde av byen i 1567 under den nordiske sjuårskrig, ble den flyttet til munningen av Glomma og fikk navnet Fredrikstad etter kongen, Frederik 2. Sarpsborg fikk 1839 igjen sine kjøpstadsrettigheter og ble samtidig opprettet som bykommune.
Bysenteret i Sarpsborg er preget av et rektangulært gatenett med hovedgaten, St. Marie gate, langs toppen av raet. Den går over Øvre Torg, byens handelstorg; inntil dette ligger Nedre Torg med rutebilstasjon. Sør for torgene ligger Sarpsborg kirke fra 1863 og den nesten 100 mål store naturparken Kulås med flere gravminner fra tiden rundt Kristi fødsel. Ved Hornes finnes helleristningsfelt fra bronsealderen, ca. 3000 år gamle. I sentrum er atskillig eldre trehusbebyggelse erstattet med moderne forretningsgårder.
Industrien domineres av anleggene til Borregaard langs elva nedenfor fossen. Store deler av Borregaards fabrikkområde ligger i rasgropen etter et større kvikkleireskred i 1702. Lengst sørvest i kommunen ligger Sarpsborgs havneområde.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1966) har en gående svart bjørn over en svart borg mot en gull bakgrunn. Motivet har bakgrunn i byens middelaldersegl, som viser en bjørn på toppen av to porttårn som stod på den vollen som tradisjonen tilskriver Olav den helliges byanlegg. I 1855, etter at Sarpsborg hadde fått tilbake byprivilegiene, fikk byen et byvåpen med et rødt skjold med en gullkrone over to gull økser. Da middelalderseglet senere ble gjenfunnet, ble det forannevnte motiv fra middelalderen tatt i bruk som byvåpen, fra 1966 i dagens utforming. Bjørnen er merket til Alv Erlingsson som fra 1285 var jarl av Borgarsyssel.
Navnet er opprinnelig Borg, antagelig etter det forsvarsanlegget Olav den hellige etter tradisjonen anla da han grunnla byen. Første ledd i dagens navn er fossenavnet Sarpr, 'den som svelger'. Navneformen Sarpsborg kom i bruk på 1200-tallet, angivelig for å unngå forveksling med andre steder som etter hvert tok i bruket borg-navnet i ulike ulike varianter. Navneformen Sarpsborg er brukt på Alv Erlingssons segl fra 1285.