I Ming-dynastiet, som til forskjell fra Yuan-dynastiet var grunnlagt av Han-kinesere, vendte Song-epokens tradisjonelle politiske, sosiale og intellektuelle system tilbake; keisernes politikk tok sikte på å konsolidere statens makt og stabilisere de tradisjonelle samfunnsforhold.
En ny lovkodeks etter tradisjonelle linjer ble utgitt. Restriksjoner mot buddhismen tok sikte på å fremme konfusianismen, som var den offisielle ideologi og nærmest hadde karakter av statskult. På keiserlig initiativ ble 1405–31 en rekke sjøferder foretatt til Ostindia, India, Persiske bukt og Øst-Afrika. Men etter at disse plutselig ble innstilt, og Kina var blitt avskåret fra forbindelsene vestover gjennom Sentral-Asia, fulgte en periode av relativ isolasjon.
Røvertokter langs kysten ca. 1550 og indre opprør etter 1620 sammen med nytt press mot grensene i nord, svekket dynastiet og førte til dets fall. Mot slutten av Ming-perioden begynte de europeiske sjømaktene, som ved de store oppdagelser hadde funnet sjøveien til Det fjerne østen, å vise seg ved Kinas kyster. Portugisiske (fra Ostindia, 1516), spanske (fra Filippinene), nederlandske (fra Taiwan, 1604) og engelske (1637) handelsskip forsøkte å åpne handel med Kina over Guangzhou (Kanton), men med magert resultat. Portugiserne var de eneste som fikk varig fotfeste, i Macao (fra 1557) og for en tid i Ningbo.
Nye importvarer var ur og tobakk; dyrking av søtpoteter ble innført fra de spanske koloniene i Amerika. Jesuittiske misjonærer kom til Kina, den første var Matteo Ricci; han og flere av hans etterfølgere fikk en viss innflytelse i hoffkretser. Men denne første mer omfattende kontakten med européerne fikk forholdsvis begrenset betydning for den kinesiske kulturutviklingen. Europeisk innflytelse gjorde seg i større grad gjeldende først mot slutten av det etterfølgende Qing-dynastiet.
Det er flere årsaker til at Ming-dynastiets gikk under. På den økonomiske siden hadde hoffet utviklet en dekadent styringsstil som i kombinasjon med en feilslått skattepolitikk ruinerte statskassen. Samtidig utviklet det seg en rivalisering mellom to innflytelsesrike grupper ved hoffet, evnukkene og litteratene, noe som førte til at hoffet ble splittet og lite handlekraftig.
Ute på landsbygda opplevde man en rekke uår, som førte til en sosial uro, som den stadig svakere staten ikke var i stand til å kontrollere. Urolighetene startet som bevegelser uten noen klar form for ledelse. En viss Li Zicheng fikk tilslutt samlet en hær, som han førte mot Beijing. Han tok og holdt byen i en måned. Han ble igjen beseiret av mandsjuene fra nord-øst, som med kinesisk støtte etablerte Qing-dynastiet.
Anbefalt lesning
Brooks, Timothy. 2010. The Troubled Empire. Cambridge: Harvard University Press.