Andøy, kommune i Nordland fylke, lengst nord i Vesterålen, omfatter Andøya og en del av Hinnøya øst for Risøysundet.
Andøy fikk sine nåværende grenser i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Dverberg, Bjørnskinn og Andenes.
Natur
Andøya består av store strandflatepartier og bratte fjellpartier opp til 705 moh. (Kvasstind). Karakteristisk for strandflaten er de store myrområdene, blant landets største, særlig ved Dverberg der et bredt myrområde går tvers over øya. Her er det gjort forsøk på dyrking av molter, og det produseres også torv. Hinnøydelen er berglendt med spisse tinder og en smal strandflate. Her finnes kommunens høyeste punkt, Skrivertinden (890 moh.), på grensen mot Sortland kommune.
Berggrunnen består hovedsakelig av grunnfjellsbergarter (granitt m.m.), samt et felt med bl.a. glimmerskifere av kaledonsk alder tvers over Andøya ved Dverberg. Andøya er geologisk kjent for et mindre område nord for Dverberg, mellom Ramså og Skarstein, som er det eneste området på land i Norge med sedimentære bergarter fra periodene jura og kritt. Lagrekken omfatter bl.a. kull og oljeskifer, og er også rik på fossiler (planter, muslinger, fiskeøgler m.m.). Forsøk på gruvedrift under verdenskrigene og i 1950-årene var ulønnsomme, og boring etter petroleum i 1970-årene var resultatløs.
Skarvklakken utenfor Nordmela er fredet som naturreservat på grunn av sin havsulekoloni. Tre våtmarksområder er også fredet som naturreservat: Endletvatnet nord på Andøya, Eikeland på Hinnøya, samt Skogvoll vest for Dverberg, i alt 70 km2. I tillegg er flere andre områder foreslått fredet, bl.a. fuglefjellet Bleiksøya ved Bleik.
Bosetning
Bosetningsmønsteret har fra gammelt av vært preget av inndeling i relativt avgrensede bygder og fiskevær langs kyststripen. Fra 1945 økte folketallet jevnt frem til 1971 (8060 innb.), til dels i sammenheng med Forsvarets utbygging på Andenes. Siden har folketallet gått gradvis tilbake, særlig i spredtbygde strøk. Om lag 2/3 av bosetningen finnes i tettsteder, særlig i administrasjonssenteret Andenes. Øvrige tettsteder er Bleik og Risøyhamn.
Næringsliv
Den tradisjonelle hovednæringen er fiske, og selv om råstoffsituasjonen de senere år har vært varierende, er fiske og fiskeindustri en grunnpilar i Andøys næringsliv. De tre store fiskeværene Andenes, Bleik og Nordmela har alle fiskeforedlingsindustri. Den norske kontinentalsokkelen er ingen andre steder så smal som utenfor Andøya, og havdypet går ned til 1000 m straks utenfor eggakanten. I dette området beiter verdens største tannhvalart, spermhvalen, som de siste årene har gitt grunnlag for hvalsafari og en voksende reiselivsnæring. Andenes Hvalsenter ble etablert i 1989 og Andøy Natursenter i 1995.
Jordbruket har hatt et betydelig omfang, særlig som støttenæring, men er gått kraftig tilbake. Jordbruket er særlig viktig på østsiden av Andøya og på Hinnøya, basert på melke- og kjøttproduksjon og med et betydelig sauehold. Deler av Hinnøya brukes som reinbeite.
Industrien domineres av fiskeforedling, men her finnes også grafisk industri, mekaniske verksteder, trelastindustri og betongvarefabrikk.
I Andenes utkommer Andøyposten (uavh.).
Samferdsel
Hurtigruten anløper Risøyhamn, og Rv. 82 fra Andenes med bro over Risøysundet knytter kommunen til E 10 og Vesterålen for øvrig. Fergeforbindelse om sommeren mellom Andenes og Senja. Militær flyplass med sivile anløp. Se Andøya Flystasjon.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Forsvaret med Andøya flystasjon er kommunens største arbeidsgiver. Andøya Rakettskytefelt (Oksebåsen), avd. av Norsk Romsenter, ligger sørvest for Andenes, og er verdens nordligste permanente oppskytingsbase for forskningsraketter. I tilknytning til dette ligger Alomar-observatoriet som måler ozon og andre klimagasser ved hjelp av avanserte laserinstrumenter. Andenes har videregående skole med flere studieretninger.
Andøy hører til Nordland politidistrikt, Vesterålen tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes.
Andøy kommune tilsvarer de tre soknene Andenes, Bjørnskinn og Dverberg i Vesterålen prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Andøy til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.
Delområder og grunnkretser i Andøy
For statistiske formål er Andøy kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 29 grunnkretser:
- Andenes: Andenes 1-8, Haugnes, Fiskenes/Skarstein, Bleik
- Dverberg: Breivik/Ramså, Saura/Kvalnesberget, Dverberg, Myre, Sellevoll, Stave/Skogvoll, Nordmela, Fjellgårdene/Ånes/Åbru, Åse
- Bjørnskinn: Buksnesfjord/Lovik, Forfjord/Medby/Fornes, Skjolde, Åkenes, Stokland, Risøyhamn, Bjørnskinn, Bøgard, Nøss
Historikk og kultur
Nord-Norges best bevarte gårdsanlegg fra jernalderen ligger i nærheten av Risøyhamn med i alt 15 tufter og 27 gravrøyser. Ikke langt unna ligger et av landsdelens få bevarte stjerneformede høvdingtun fra jernalderen. Andenes har Norges trolig største bevarte gårdshaug. Andøymuseet har avdelinger i Risøyhamn og på Andenes (Polarmuseet). Andenes fyr (1859) er 45 meter høyt og fortsatt i bruk. Andenes har Nord-Norges største moloanlegg.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1983) er delt i blått og sølv ved virvelsnitt mot venstre; motivet forestiller en bølge og symboliserer kommunens nære tilknytning til havet.
Navnet Andøy kommer av norrønt Ǫnd, opprinnelig Ǫmd, som er det gamle navnet på Andøya.