Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Frontex

Versj. 14
Denne versjonen ble publisert av Marte Ericsson Ryste 11. desember 2015. Artikkelen endret 263 tegn fra forrige versjon.

Frontex, EU-organ som har ansvar for samordning av EU-landenes kontroll og overvåkning av EUs yttergrenser. Frontex ble opprettet av EUs Ministerråd (nå Rådet) i 2004 og har vært operativt fra 2005, med hovedkontor i Warszawa.

Styret i Frontex består av lederne for medlemslandenes grensekontrollmyndigheter eller deres representanter, samt to representanter for EU-kommisjonen.

Navnet Frontex er en forkortelse av den franske frontières extérieures (ytre grenser). Fullt navn er European Agency for the Management of Operational Cooperation at the External Borders of the Member States of the European Union.

Oppgaver og arbeidsdeling

Frontex har ikke overtatt medlemslandenes grunnleggende ansvar for grensekontroll. Medlemslandene har fremdeles ansvar for kontroll og overvåkning av egne grenser.

Oppgaven til Frontex er å sørge for at alle land følger samme praksis når de håndhever reglene for personer og varer som krysser grensen mellom et EU-land og et ikke-EU-land, enten det er en landgrense, sjøgrense, eller luftgrense.

Ordningen er nært knyttet til Schengenavtalen, idet Frontex skal samordne Schengengjennomføringen. Frontex er virksom i alle EU-land, inklusive Storbritannia og Irland som ikke er med i Schengenavtalen. Dessuten er Norge, Island, Sveits og Liechtenstein assosierte deltakere i Frontex.

Foruten samordningsoppgavene har Frontex ansvar for opplæring, risikovurderinger, tilpassing av forskningsresultater som er relevante for virksomheten, samt samarbeid med tredjelands myndigheter. Det siste har betydning særlig når det gjelder returordninger for personer som på ulovlig vis har forsøkt å ta seg inn i EU, og som ikke har fått innvilget tillatelse til å bli, for eksempel gjennom asyl.

Frontex har vært en pådriver i å etablere EUs grenseovervåkingssystem Eurosur, og er en sentral koordinator for dette informasjonsutvekslingssystemet i dag.

Norsk deltakelse

EUs Rådsvedtak om opprettelsen av Frontex fastsatte at tredjeland – det vil si land som ikke er medlemmer av EU – som er tilknyttet Schengen-samarbeidet skal delta fullt ut i byrået, men med begrenset stemmerett.

I forhandlingene om Norges deltakelse i Frontex krevde Norge likevel full stemmerett. Norge fikk plass i styret, men EU gikk ikke med på full stemmerett. Løsningen ble at Norge og Island har begrenset stemmerett i operative spørsmål som gjelder fellesoperasjoner og pilotprosjekter, forvaltning av teknisk utstyr, støtte til medlemsstater og organisering av felles returer. Stemmeretten er betinget av at Norge og/eller Island bidrar med personell eller utstyr.

Ved vedtak om opplæring gjelder ingen slik betingelse, men Norge og Island kan ikke stemme ved fastsettelsen av det felles grunnleggende program for opplæring. Ved vedtak knyttet til risikoanalyser har Norge og/eller Island stemmerett dersom vedkommende lands interesser berøres direkte.

Norge kan ikke stemme ved beslutninger av forskriftsmessig eller lovgivningsmessig art. (Vilkårene er beskrevet i Stortingets vedtak, St.prp. nr 71, 2004-2005).

Deltakelsen betyr at Norge følger Frontex' rutiner og standarder i kontrollen av norske yttergrenser, på samme måte som Norge tidligere har fulgt rutiner og standarder i Schengensamarbeidet. Norske yttergrenser vil si grenser til land utenfor EU, i praksis grensen mot Russland samt flyplasser og havner med trafikk fra tredjeland. Norsk personell deltar også i opplæring som drives av Frontex. Norge deltar i finansieringen av byrået, på samme måte som en tidligere har bidratt til kostnadene for Schengensamarbeidet.

Fra norsk synspunkt er en sentral begrunnelse for deltakelsen i Frontex at Norge får medvirke i EUs kontroll og overvåkning av yttergrensene i andre deler av Europa, der mange papirløse migranter først ankommer Schengenområdet. Et annet argument er at Norge gjennom å være deltaker har sikret seg støtte fra EU til grensekontrolloppgaver om Norge selv skulle behøve det.

Beredskapsteam

Frontex har innført en ordning med beredskapsteam for grensekontroll, som skal kunne virke hurtig for i en begrenset periode etter anmodning fra medlemsland (engelsk: Rapid Border Intervention Teams, RABIT). Norge har sluttet seg til dette gjennom en særskilt avtale (St.prp. nr 25, 2007-2008).

Slike beredskapsteam skal være sammensatt av nasjonale eksperter på grensekontroll, det vil si at fra Norge sendes norsk spesialutdannet personell til innsats i andre Frontex-land. Formålet er, ifølge Stortingsproposisjon nr. 25, 2007-2008, «å sende [personellet] for en begrenset tidsperiode til medlemsland som anmoder om bistand fordi det opplever et akutt og ekstraordinært press på yttergrensen, ved at et stort antall tredjelandsborgere forsøker å ta seg ulovlig inn på en medlemsstats territorium.»

Kritikk

Frontex' virksomhet er underlagt EUs etiske regelverk og andre relevante internasjonale konvensjoner.

Byrået har likevel møtt mye kritikk for sin måte å tilnærme, koordinere og utføre grensekontrollen ved EUs yttergrenser på. Det er blant annet blitt stilt spørsmål om hvor godt grunnleggende menneskerettigheter, slik nedfelt i EUs regelverk og internasjonale konvensjoner, blir ivaretatt. Dette gjelder særlig Frontex’ tiltak mot menneskesmugling og for overvåkning utenfor europeiske farvann, og i samarbeid med tredjelands grensepoliti. I forbindelse med det økte antallet båtflyktninger ble en ny operasjon, under navnet Triton, satt opp i november 2014.

Kontrollen av uautoriserte migranter som tar sjøveien har også vært kritisert for å være i strid med FNs havrettskonvensjon og andre folkerettsregler.

Norsk dokumentasjon

Anbefalte nettsteder

Litteratur

(Beskrevet i Stortingets vedtak, St.prp. nr 71, 2004-2005).