Yazider, medlemmer av et religionssamfunn med utbredelse i kurdiske områder i Irak, Iran, Tyrkia, Syria, Armenia og Georgia; i nyere tid også i Europa, med tyngdepunkt i Tyskland. Antallet yazider er usikkert, men ligger i dag trolig mellom 200 000 og 300 000; selv om det også opereres med høyere tall.
Yazidene har svært vanskelige kår i dagens Midtøsten, og i Irak kan det i 2014 være snakk om etnisk rensning, utført av tilhengere av IS (Den islamske staten).
Historie
Yazidenes tro og religiøs praksis skal ha røtter i et sufi-brorskap, grunnlagt av den arabiske sjeiken Adi ibn Musafir (ca. 1075-1162). I løpet av 1300-tallet skal tilhengerne av dette brorskapet ha dannet et eget religionssamfunn som samlet en rekke uavhengige kurdiske stammer.
Til tross for tallrike angrep gjennom 17- og 1800-tallet, samlet mange yazider seg i Sheikhan-distriktet nord for Mosul og i Jebel Sinjar-fjellene i vest-Irak.
Før første verdenskrig førte osmansk styre i regionen til systematiske forfølgelser, og mange yazider ble tvunget til å konvertere til islam. I årene 1914 til 1917 tok yazidene selv i mot over 20 000 assyriske og armenske kristne som flyktet opp i Sinjar-fjellene.
Tro og ritualer
Yazidene har en monoteistisk tro som har tatt opp i seg elementer fra jødedom, kristendom, islam og zoroastrisme. Sentralt står læren om den falne engel som er blitt tilgitt av Gud og som er gjenstand for kult. Yazidene kaller ham Malek Taus, Påfugl-engelen, og bilder av påfuglen anvendes i kulten.
Tro og ritualer er først og fremst overlevert gjennom en omfattende muntlig tradisjon, men yazidene har også to hellige skrifter på arabisk, som begge tilskrives sjeik Adi.
Sjek Adis grav i Lalesh nord for Mosul i Irak er jazidenes viktigste helligdom, og her holdes en fem-dagers høytid i oktober med omfattende ritualer til ære for Malek Taus. Yazidene har et hierarki av prester, embetene er arvelige, og legfolket sørger for prestenes livsopphold.