Lønn, slekt i familien Sapindaceae. Ca. 200 arter trær og busker på nordlige halvkule, særlig i Japan og i Nord-Amerika. Bladene oftest håndflikede, motsatte. Blomstene uanselige, i rike klase- eller skjermlignende stander, 5 begerblad, 5 kronblad og 8 pollenbærere. Frukten er en todelt, vinget spaltefrukt («neser»).
I Norge bare én viltvoksende art, lønn eller spisslønn, A. platanoides, nokså vanlig på Østlandet, men mangler på Vestlandet. Den kan bli 25 m høy og over 4 m i omkrets. Som prydtrær plantes platanlønn, A. pseudoplatanus, som har hengende blomsterklaser, naverlønn, A. campestre, sølvlønn, A. dasycarpum, tatarlønn, A. tataricum og asklønn, A. negundo. Den innførte platanlønnen naturaliserer seg lett, og er i rask spredning her i landet.
I Canada og de nordlige delene av USA utvinnes sukker av flere lønnearter, først og fremst av sukkerlønn, A. saccharum. Lønn er en meget gammel planteslekt i Jordens historie. I tertiærtiden dannet lønnearter store skoger som det nå finnes fossile avleiringer av på Svalbard og Grønland.
Yteved og kjerneved er begge hvitaktige, men gulner noe i lys. Brunaktig kjerneved kan forekomme, såkalt falsk kjerne, som reduserer verdien. Lønn har meget jevn struktur, ofte flammet ved og blir svært glatt ved bearbeiding. Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0,63 g/cm3. Veden er hard, tett og seig. Mye brukt til møbeltre, valser, intarsia, fiolinrygger og kjøkkenredskaper. Veden er også en del brukt til redskap; til snekkermateriale brukes mest platanlønn, oftest importert under betegnelsen Ahorn eller Sycamore.