Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni, italiensk billedhugger, maler og arkitekt, av gammel florentinsk slekt. Kom gjennom Bertoldo di Giovanni i kontakt med Lorenzo de' Medici, som tok seg av hans kunstneriske utdannelse og førte ham sammen med humanistene i «det platonske akademi». Michelangelo var 1496–1501 i Roma, men bodde 1501–05 igjen i Firenze.
Blant verkene fra ungdomsårene er marmorrelieffene Madonna på trappen (1492) og Kentaurkamp (ca. 1492, Casa Buonarroti, Firenze), de frittstående skulpturene Bacchus (ca. 1497, Bargello, Firenze), Madonna (1501–02, Brugge) og Pietà (1501–02, Peterskirken i Roma) samt kolossalfiguren David (avsluttet 1504, Accademia, Firenze). På denne tiden gjorde han forarbeidene til en stor freske i Firenzes rådhus (1504–05), der han konkurrerte med Leonardo da Vinci. Michelangelos utkast ble aldri utført og er bare kjent gjennom kopier. Her finnes vesentlige trekk i hans bevegelsesproblematikk, kampen mellom det dynamiske og det statiske.
I 1505 drog Michelangelo igjen til Roma for å ta fatt på gravmælet over pave Julius 2, men ble snart avbrutt. I årene 1508–12 gjennomførte han sin veldige freskoutsmykning av taket i Det sixtinske kapell i Vatikanet. Michelangelo skapte her en helt ny form for dekorativ figurkomposisjon. Midtfeltet, som er smykket med ni billedfelter med motiver fra skapelseshistorien frem til Noa, er kranset av en rekke sittende, nakne unge menn, og i overgangen til veggene er de mektige profetene og sibyllene avbildet. Arbeidet reflekterer trolig den nyplatonske verdensanskuelse.
Etter Julius 2s død tok Michelangelo igjen opp arbeidet med gravmælet og skapte den sittende Moses (ca. 1513–16), som ble midtfiguren i det reduserte gravmælet (fullført 1545, San Pietro in Vincoli, Roma).
I 1519 fikk Michelangelo i oppdrag å tegne mediceernes nye gravkapell i San Lorenzokirken i Firenze og smykke det med skulptur. Gravmælene over Giuliano, hertug av Nemours, og Lorenzo 2, hertug av Urbino, ble fullført. Hvert av de to gravmæler har to hvilende figurer; Dagen og Natten ved Giulianos grav, Morgenen og Aftenen ved Lorenzos. I kjelleren under Medicikapellet ble det i 1970-årene avdekket store tegninger og utkast som Michelangelo utførte med kull direkte på veggkalken.
I 1534 drog han fra Firenze for godt. I krigstiden hadde han 1529 ledet befestningsarbeidene i byen og vist sine evner også som militæringeniør. Av pave Paul 3 fikk han en ny stor oppgave, å male alterveggen i Det sixtinske kapell al fresco (fullført 1541). Her skapte han en dramatisk tolkning av dommedagsmotivet. Renessansens faste romoppbygning er oppløst, og de fordømte virvles rundt i det endeløst fortapte. Fra Michelangelos senere år kan også nevnes de to freskene Peters korsfestelse og Paulus' omvendelse i Cappella Paolina i Vatikanet (1542–50) og hans skulpturer David (Apollon) og Seierherren, begge fra ca. 1530 og Brutus i Bargello i Firenze (1545–50).
Også som arkitekt er Michelangelo en av renessansens mest særpregede. I Roma gav han ideen til Kapitolplassens utforming. Fra 1546 var hans arbeid konsentrert om den nye Peterskirken. Han utformet kirkens sterkt sentraliserte grunnplan, som ettertiden endret, og det storslåtte korpartiet og sentralkuppelen (fullført etter hans død).
Sine filosofiske og religiøse tanker gav Michelangelo uttrykk for i dikt og brev. Diktene til Natten er interessante bl.a. fordi de har direkte sammenheng med hans skulptur av samme navn i Medicikapellet.
Michelangelos ideer i billedkunst og arkitektur ble bestemmende for hele barokkens utvikling. Selv følte han seg fremfor alt som billedhugger, og de plastiske kvaliteter er dominerende enten han hugger i marmor, maler eller bygger. Michelangelo har i sin kunst skapt dype uttrykk for kjempende ånd og for lidelsens vesen. Mens kunstvitenskapen tidligere gjerne konsentrerte seg om de psykologiske faktorer i Michelangelos personlighet og kunst, er man i nyere forskning opptatt av idéhistoriske aspekter og søker å se kunstneren i forhold til hans samtid.
Verker
Skulptur
| Kentaurkamp (relieff) | ca. 1492 | Casa Buonarroti, Firenze |
|---|---|---|
| Bacchus | ca. 1497 | Bargello, Firenze |
| Pietà | 1497–1500 | Peterskirken, Roma |
| Madonna | 1501–02 | Notre-Dame, Brugge |
| David | 1501–04 | Accademia, Firenze |
| Madonna Pitti (rundrelieff) | ca. 1504 | Bargello, Firenze |
| Madonna Taddei (rundrelieff) | ca. 1504 | Royal Academy, London |
| Moses | 1513–16 | San Pietro in Vincoli, Roma |
| Døende fange | ca. 1514 | Louvre, Paris |
| Opprørsk fange | Louvre, Paris | |
| Slaver til Julius 2s gravmæle | ca. 1519 | Accademia, Firenze |
| Kristus med korset | 1520 | Santa Maria sopra Minerva, Roma |
| Skulpturer i Medicikapellet: | ||
| Dagen og Natten, Morgenen og Aftenen | 1519–33 | San Lorenzo, Firenze |
| David (Apollon) | 1530 | Bargello, Firenze |
| Seierherren | ca. 1530 | Palazzo Vecchio, Firenze |
| Brutus | ca. 1545–50 | Bargello, Firenze |
| Nedtagelsen fra korset | ca. 1550–53 | Domkirken i Firenze |
Maleri
| Den hellige familie, Tondo | 1503–04 | Uffiziene, Firenze |
|---|---|---|
| Fresker i Det sixtinske kapell | 1508–12 | Vatikanet, Roma |
| Dommedag | 1536–41 | Det sixtinske kapell, Vatikanet |
| Peters korsfestelse | 1542–50 | Cappella Paolina, Vatikanet |
| Paulus' omvendelse | 1542–50 | Cappella Paolina, Vatikanet |
Arkitektur
| Medicikapellet, San Lorenzo, Firenze | 1519–33 |
|---|---|
| Sal og trapp i Biblioteca Laurenziana, Firenze | 1524–62 |
| Kapitolplassen, Roma | 1540-årene |
| Konservatorpalasset (Kapitol), Roma | 15631 |
| Palazzo Farnese, Roma | 15462 |
| Peterskirken, Roma | fra 15463 |
1Påbegynt 1563, ferdigstilt 1570
2Fullført av Michelangelo etter 1546
3Michelangelo ledet byggearbeidet fra 1546; laget utkast til kuppelen, som i endret form ble bygd 1588–90