Veksel, kredittinstrument i varehandelen som i dag benyttes i meget begrenset grad. Veksler ble utstedt av kjøper som betaling overfor selger. Selger kunne selge (diskontere) vekselen videre til en tredjepart (ofte en bank), det vil si få vekselbeløpet utbetalt kontant med et fradrag. Det er lovmessige formkrav til utstedelsen av veksler.
Det er to typer, egenveksel og trassert veksel (tratte). Egenveksel er en forpliktelse for utstederen selv til å betale beløpet. En trassert veksel (tratte) inneholder en oppfordring fra utstederen til en annen person (trassaten) om å betale et bestemt beløp til en tredje (remittenten) på en bestemt forfallsdag.
Trassaten aksepterer vekselen ved å skrive sitt navn tvers over forsiden. Når vekselen er akseptert, blir også selve dokumentet kalt en aksept. Vekselen kan overdras til en annen ved at remittenten skriver sitt navn på baksiden (se endossement).
Forfallstiden kan angis til en bestemt dag (presisveksel), til bestemt tid etter utstedelsen (datoveksel), forevisningsdagen (avistaveksel eller siktveksel) eller til bestemt tid etter forevisning (avisoveksel eller ettersiktsveksel). Se også vekselprotest.
Veksler i utenlandsk mynt har tradisjonelt blitt kalt devise blant annet på tysk og fransk.