Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Dag Einar Thorsen 1. juni 2014. Artikkelen endret 743 tegn fra forrige versjon.

Nyliberalisme er en (som regel nedsettende) betegnelse på en økonomisk og politisk retning som bygger på det syn at markedsøkonomien virker til dekning av menneskenes behov og til fordeling av ressursene på en tilfredsstillende måte.

For at denne mekanismen skal kunne virke tilfredsstillende, er det imidlertid nødvendig med tilnærmet fri konkurranse i markedene.

Nyliberalismen ønsker derfor en reduksjon i offentlige inngrep i økonomien, og at relativt mange varer og tjenester blir produsert og omsatt av private aktører i et marked.

Nyliberalismen har vært en relativt utbredt betegnelse på noen former for økonomisk og politisk tenkning siden 1930-årene, men har fått spesiell oppmerksomhet de siste tiårene. Som regel vil nyliberalisme ses på som en form for liberalisme eller markedsliberalisme.

Særlig før 1945 ble også betegnelsen nyliberalisme brukt i en nærmest stikk motsatt betydning, om den sosialliberale tenkningen til blant andre den britiske sosiologen L. T. Hobhouse, men denne måten å bruke ordet på har blitt mindre vanlig i vår tid.