NH3, fargeløs gass med stikkende lukt; lett løselig i vann, en volumdel vann løser 700 volumdeler ammoniakk ved alminnelig trykk og temperatur. Kokepunkt −33,4 °C, smeltepunkt −78 °C. Ammoniakk reagerer med syrer under dannelse av ammoniumsalter. I naturen oppstår ammoniakk ved forråtnelsesprosesser av organiske nitrogenholdige forbindelser, se ammoniakkdannelse.
Bruk
Pga. sin store fordampningsvarme (1369 J/g) brukes flytende ammoniakk mye i kuldemaskiner. Det meste av ammoniakken som produseres brukes til fremstilling av kunstgjødsel (ammoniumsalter og nitrater). Vannløsninger av ammoniakk inneholder hydroksidioner og reagerer derfor basisk, noe som gjør at ammoniakk i en viss utstrekning brukes som vaskemiddel (salmiakkspiritus). Ammoniakk brukes i jordbruket til behandling av halm, se ammoniakkbehandling.
Fremstilling
Ammoniakk produseres i vesentlig grad (75 % av verdensproduksjonen) etter Haber-Bosch-metoden der nitrogen i luften – ved katalytisk reaksjon – reagerer med hydrogen etter reaksjonsligningen: N2 + 3H2 = 2NH3 (+102kJ). Det fysikalsk-kjemiske grunnlag for metoden ble lagt av Fritz Haber med medarbeidere. Fordi reaksjonen skjer under volumkontraksjon og varmeutvikling, vil utbyttet bli bedre jo høyere trykk og jo lavere temperatur den foregår ved. Vanlig reaksjonstemperatur er ca. 350–600 °C og trykk ca. 150–300 atm. Det er nødvendig å benytte en jernbasert katalysator for å oppnå tilstrekkelig reaksjonshastighet ved denne temperaturen. Etter å ha passert katalysatoren, avkjøles gassblandingen, som da inneholder ca. 17 % ammoniakk, slik at denne går over til væske. Det nitrogenet og hydrogenet som ikke har reagert, føres tilbake i prosessen. Hydrogenet som brukes i prosessen fremstilles i mange anlegg fra naturgass. Tidligere anlegg basert på kull eller elektrolyse av vann er blitt uøkonomiske.
Noe ammoniakk produseres også etter Casale- eller Claude-metoden. Disse er i prinsippet relativt like Haber-Bosch-metoden, men går ved mye høyere trykk, hhv. ca. 850 bar og ca. 1000 bar og ved en temperatur på rundt 500 °C. Casale-metoden er oppkalt etter Dr. Luigi Casale (1882–1927). Den første ammoniakkproduksjonen med Casale-metoden ble startet i 1923 av Asahi i Japan, mens det sveitsiske produksjonsfirmaet Ammonia-Casale (grunnlagt i Lugano 1921) startet ammoniakkproduksjon etter metoden i 1925. Prosessen er senere blitt modifisert flere ganger. Claude-metoden er oppkalt etter den franske oppfinner og kjemiker Georges Claude (1870–1960) som fant opp metoden omkring 1917.
Ammoniakkproduksjonen hos Yara (Hydro Agri) i Porsgrunn (ca. 525 000 tonn årlig) benytter Haber-Bosch-metoden. Denne ammoniakken brukes for en stor del i gjødselproduksjonen (ammoniumnitrat og urea). Den samlede årlige verdensproduksjon er ca. 120 mill. tonn ammoniakk.
Før ble kalk-kvelstoff-metoden etter Adolf Frank og Nicodemus Caro brukt, der kalsiumcyanamid, CaCN2, spaltes av overhetet vanndamp under dannelse av ammoniakk.
▶ Les om fysiologiske virkninger av ammoniakk i Store medisinske leksikon.