Boksing, nevekamp mellom to personer med polstrede og støtabsorberende lærhansker på hendene. Kampene vinnes vanligvis på knockout (k.o.) ved at man slår motstanderen kampudyktig, eller på poeng ved at man treffer med flest slag. Boksing er en eldgammel aktivitet, som ble gjenfødt i England på 1700-tallet. Profesjonell boksing er en av verdens mest brutale og mest TV-fokuserte idretter.
Utstyr
I internasjonal amatørboksing veier hanskene 284 g. Profesjonelle boksere bruker hansker som veier ned til ca. 170 g og gir hardere slag. Under hanskene vikles hendene inn i bandasjer. Påkledningen ellers er lette støvler, kortbukse, suspensorium, ermløs overdel, hodebeskytter og tannbeskytter, kvinner kan ha brystbeskytter. Hodebeskytter og overdel brukes ikke av profesjonelle.
Kampområde
Bokseringen er kvadratisk og hevet ca. 1 m over gulvet. Størrelsen er 6,1 x 6,1 m i internasjonale kamper, nasjonalt ned til 4,9 x 4,9 m. Ringgulvet (podiet) er dekket med filt, gummi el.l. og overtrukket med seilduk. Kampområdet er begrenset av en taulinje med tre eller fire stramme tau. Det er trapp opp til podiet i tre av hjørnene.
Kampregler
Amatørkamper går fra 2009 i seniorklassen over tre runder à 3 min effektiv tid med 1 min pause mellom rundene, kvinner fire runder à 2 min. En kampleder inne i ringen leder kampen, mens 5 (av og til 3) poengdommere er plassert rundt podiet og bedømmer slag og teller treff. Godkjente slag er slag med knyttet hanske som treffer foran eller på siden av hodet eller foran på kroppen over beltestedet. Forbudt er slag under beltestedet, slag mot nyrer, rygg, nakke eller bakhode, slag ovenfra og nedover, slag med åpen hanske m.m.
I profesjonelle kamper er det fra 4 til 12 runder á 3 min (tidligere opptil 15 runder). Det er 3 poengdommere som i hver runde gir beste bokser 10 poeng, kamplederen kan også være en av dommerne (ringdommer).
En kamp kan gå tiden ut og vinnes på poeng. I hver runde telles godkjente treff for hver bokser gjennom et elektronisk system (det såkalte Chowdry-systemet). For at et slag skal telles som treff i dette systemet, må minst tre av de fem poengdommerne registrere det så å si samtidig. Antall treff per bokser summeres automatisk, og ved kampslutt blir bokseren med flest treff kåret til vinner. Ved like mange treff vinner den som har vist best teknisk boksing, evt. best forsvar, hos et flertall av dommerne.
Kampene kan avsluttes før full tid på flere måter. Seier på knockout vil si at en bokser slår sin motstander ned eller kampudyktig på annen måte i minst 10 sekunder. Man regnes som utslått så lenge man berører podiet med annet enn føttene, henger over tauene eller er blitt slått groggy og kampudyktig uten å falle. Når dette skjer, skal bokseren gå til ett av de to nøytrale ringhjørnene mens kamplederen begynner å telle sekunder. Etter telling til 8 skal kampen fortsette etter kommandoordet «boks» hvis den utslåtte bokseren er klar og i gardstilling, hvis ikke fortsetter tellingen til 10. Er han fremdeles ikke klar, har han tapt kampen.
Kamplederen kan stoppe kampen hvis han mener en bokser er for underlegen eller er blitt skadet. I det siste tilfellet kan han rådføre seg med stevnelegen. Dette kalles ofte teknisk knockout, den offisielle betegnelsen er RSC (Referee Stops Contest). Bokseren kan også gi opp selv, eller hans sekundant kan gi opp for ham ved å kaste et håndkle eller en svamp inn i ringen.
En bokser som bryter reglene, får advarsel av kamplederen og trekkes to poeng. Etter tre advarsler blir han diskvalifisert og taper kampen. Før en advarsel blir tildelt, kan bokseren få tilsnakk for forskjellige forseelser, bl.a. ulovlige slag, skalling, klenging, bryting og holding, ikke å respektere kamplederens ordre «bryt» i en clinch eller angrep på en motstander som er slått ned.
Vektklasser
For at kun boksere med noenlunde samme kroppslige utgangspunkt skal møte hverandre, er det innført vektklasser. Kontrollveiing finner sted om morgenen hver konkurransedag. I amatørboksing er det internasjonalt 11 klasser for seniorer, i profesjonell boksing 17 (se tabell). Tungvektklassen har en noe lavere vektgrense for profesjonelle enn for amatører, men til gjengjeld er profesjonell tungvekt ubegrenset oppover ved at supertungvekt ikke benyttes.
Historikk
Boksing som idrett er kjent fra oldtiden. I de olympiske leker i Hellas var nevekamp en populær øvelse, bl.a. pankration, en kombinasjon av boksing og bryting hvor nesten alt var tillatt. Bokserne brukte bløte lærreimer rundt hendene som beskyttelse. Med romerne utartet boksing seg til gladiatorkamper på liv og død med slaver i hovedrollene. Håndbeskyttelsen ble supplert med hardere lærstykker, ofte forsterket med metallpigger og omdannet til et våpen.
Boksingen ble gjenfødt i England, hvor James Figg regnes som den første mester fra 1719. Man brukte ikke hansker, og det var få regler, bl.a. var brytegrep tillatt. Kampene varte til en av deltagerne gav seg, og det ble kjempet om pengepremier (prizefighting). Figg og senere mestere drev skoler i selvforsvar for unge gentlemen med undervisning i fekting og boksing (the noble art of self-defense). Jack Broughton, den neste boksemester, satte opp visse regler for å avbrutalisere idretten, bl.a. ble det forbudt å slå en mann som lå nede. Han innførte også bruk av hansker i undervisning og treningsboksing (sparring). I perioder møtte boksing mye motstand fra myndigheter og andre grupper, men interessen holdt seg oppe gjennom private arrangementer og spredde seg også til flere land, særlig USA. I 1839 kom det regler (London Prize Ring Rules) som avgrenset kampområdet til en ring omgitt av tau, og det ble forbudt med slag under beltestedet.
Med de såkalte Queensberry-reglene fra 1867 ble grunnlaget lagt for moderne boksing, og den første britiske amatørbokseklubben ble stiftet samme år. Det ble påbudt med bruk av hansker, etter hvert også i profesjonell boksing. Den siste kamp på tørre never fant sted i USA i 1889, da John L. Sullivan vant etter 75 runder. Han regnes av mange som den første profesjonelle verdensmester i tungvekt etter Queensberry-reglene, selv om han bare bokset én kamp med hansker, hvor han i 1892 ble slått av James Corbett, den første offisielle mester.
Organisering og konkurranser
Det britiske amatørbokseforbundet ble stiftet 1880, det amerikanske 1888. Boksing ble olympisk idrett 1904, og Det internasjonale amatørbokseforbundet, Association Internationale de Boxe Amateur (AIBA), ble stiftet 1920. EM er arrangert fra 1925, VM fra 1974. Fra 1994 også internasjonale konkurranser i amatørboksing for kvinner; EM og VM første gang 2001.
Profesjonell boksing ble først organisert i Storbritannia, og det er kåret europeiske mestere fra 1909. På verdensbasis er det flere rivaliserende forbund, som kårer hver sine verdensmestere i de ulike vektklassene. De tre viktigste er World Boxing Association (WBA) fra 1927, World Boxing Council (WBC) fra 1963 og International Boxing Federation (IBF) fra 1983. Profesjonell boksing for kvinner drives også. Mens det i amatørboksing arrangeres mesterskapsturneringer etter utslagsmetoden, er det i profesjonell boksing enkeltstående tittelkamper mellom regjerende mester og en godkjent utfordrer. Det er særlig tungvektklassen som fanger interesse.
I Norge ble den første bokseklubben, Kristiania Bokseklub, stiftet i 1909. NM er arrangert fra samme år, unntatt 1910–11, da boksing var forbudt. Norges Bokseforbund ble stiftet i 1913, til 1920 kalt Norges Atletforbund, som også organiserte bryting. Forbundet har ca. 4000 medlemmer (2003). Boksing for kvinner er drevet i Norge fra 1983.
Norske boksere har utmerket seg både i profesjonell boksing og amatørboksing (se tabell). I tillegg kan særlig nevnes Pete Sanstøl, som i 1931 tapte på poeng mot Al Brown i en tittelkamp om det profesjonelle VM i bantamvekt. Helga Risøy og senere Cecilia Brækhus har gjort seg bemerket i profesjonell boksing for kvinner.
Bokseskader
Profesjonell boksing er en av verdens farligste idretter med mange hundre dødsfall i løpet av 1900-tallet. Disse er nesten alle forårsaket av hjerneskader etter slag mot hodet. Senskader er heller ikke uvanlig. De kommer ofte til syne mange år etter at boksekarrieren er avsluttet, og er karakterisert ved dårlig hukommelse og svekket intellektuell kapasitet i det hele, samt balanseforstyrrelser, kroppsskjelving o.l. (punch drunk). Profesjonell boksing ble forbudt i Norge 1982.
Også i amatørboksing er faren for hodeskader til stede, til tross for bruk av hodebeskytter. I den forbindelse blir boksere som har tapt på knockout eller fått mange harde slag mot hodet, ilagt karantene med bokseforbud (også trening) i minst fire uker. Ved gjentagelser øker karantenetiden opp til ett år.
Profesjonelt VM i tungvekt
Etter innføring av Queensberry-reglene med bruk av hansker
WBC = World Boxing Council, WBA = World Boxing Association, IBF = International Boxing Federation, WBO = World Boxing Organization
| 1892 | James J. Corbett, USA |
|---|---|
| 1897 | Robert Fitzsimmons, Storbritannia |
| 1899 | James J. Jeffries, USA1 |
| 1905 | Marvin Hart, USA |
| 1906 | Tommy Burns, Canada |
| 1908 | Jack Johnson, USA |
| 1915 | Jess Willard, USA |
| 1919 | Jack Dempsey, USA |
| 1926 | Gene Tunney, USA1 |
| 1928-30 | Ledig tittel |
| 1930 | Max Schmeling, Tyskland |
| 1932 | Jack Sharkey, USA |
| 1933 | Primo Carnera, Italia |
| 1934 | Max Baer, USA |
| 1935 | James J. Braddock, USA |
| 1937 | Joe Louis, USA1 |
| 1949 | Ezzard Charles, USA |
| 1951 | Joe Walcott, USA |
| 1952 | Rocky Marciano, USA1 |
| 1956 | Floyd Patterson, USA |
| 1959 | Ingemar Johansson, Sverige |
| 1960 | Floyd Patterson, USA |
| 1962 | Sonny Liston, USA |
| 1964 | Cassius Clay, USA |
| WBC-mestere | |
| 1965 | Muhammad Ali, USA (tidl. C. Clay)1 |
| 1968 | Joe Frazier, USA |
| 1973 | George Foreman, USA |
| 1974 | Muhammad Ali, USA |
| 1978 | Leon Spinks, USA |
| 1978 | Ken Norton, USA |
| 1978 | Larry Holmes, USA1 |
| 1984 | Tim Witherspoon, USA |
| 1984 | Pinklon Thomas, USA |
| 1986 | Trevor Berbick, Canada |
| 1986 | Mike Tyson, USA |
| 1990 | James Douglas, USA |
| 1990 | Evander Holyfield, USA |
| 1992 | Riddick Bowe, USA |
| 1992 | Lennox Lewis, Storbritannia |
| 1994 | Oliver McCall, USA |
| 1995 | Frank Bruno, Storbritannia |
| 1996 | Mike Tyson, USA1 |
| 1997 | Lennox Lewis, Storbritannia |
| 2001 | Hasim Rahman, USA |
| 2001 | Lennox Lewis, Storbritannia1 |
| 2004 | Vitalij Klitsjko, Ukraina |
| 2005 | Hasim Rahman, USA |
| 2006 | Oleg Maskajev, Kasakhstan |
| WBA-mestere | |
| 1965 | Ernie Terrell, USA |
| 1967 | Muhammad Ali, USA1 |
| 1968 | Jimmy Ellis |
| 1970 | Joe Frazier, USA |
| 1973 | George Foreman, USA |
| 1974 | Muhammad Ali, USA |
| 1978 | Leon Spinks, USA |
| 1978 | Muhammad Ali, USA1 |
| 1979 | John Tate, USA |
| 1980 | Mike Weaver, USA |
| 1982 | Michael Dokes, USA |
| 1983 | Gerrie Coetzee, Sør-Afrika |
| 1984 | Greg Page, USA |
| 1985 | Tony Tubbs, USA |
| 1986 | Tim Witherspoon, USA |
| 1986 | James Smith, USA |
| 1987 | Mike Tyson, USA |
| 1990 | James Douglas, USA |
| 1990 | Evander Holyfield, USA |
| 1992 | Riddick Bowe, USA |
| 1993 | Evander Holyfield, USA |
| 1994 | Michael Moorer, USA |
| 1994 | George Foreman, USA1 |
| 1995 | Bruce Seldon, USA |
| 1996 | Mike Tyson, USA |
| 1996 | Evander Holyfield, USA |
| 1999 | Lennox Lewis, Storbritannia1 |
| 2000 | Evander Holyfield, USA |
| 2001 | John Ruiz, USA |
| 2003 | Roy Jones jr., USA1 |
| 2003 | John Ruiz, USA |
| 2005 | Nikolaj Valujev, Russland |
| IBF-mestere | |
| 1983 | Larry Holmes, USA |
| 1985 | Michael Spinks, USA1 |
| 1987 | Tony Tucker, USA |
| 1987 | Mike Tyson, USA |
| 1990 | James Douglas, USA |
| 1990 | Evander Holyfield, USA |
| 1992 | Riddick Bowe, USA |
| 1993 | Evander Holyfield, USA |
| 1994 | Michael Moorer, USA |
| 1994 | George Foreman, USA1 |
| 1996 | Michael Moorer, USA |
| 1997 | Evander Holyfield, USA |
| 1999 | Lennox Lewis, Storbritannia |
| 2001 | Hasim Rahman, USA |
| 2001 | Lennox Lewis, Storbritannia1 |
| 2002 | Chris Byrd, USA |
| 2006 | Vladimir Klitsjko, Ukraina |
| WBO-mestere | |
| 1989 | Francesco Damiani, Italia |
| 1991 | Ray Mercer, USA1 |
| 1992 | Michael Moorer, USA1 |
| 1993 | Tommy Morrison, USA |
| 1993 | Michael Bentt, USA |
| 1994 | Herbie Hide, Storbritannia |
| 1995 | Riddick Bowe, USA1 |
| 1996 | Henry Akinwande, Storbritannia1 |
| 1997 | Herbie Hide, Storbritannia |
| 1999 | Vitalij Klitsjko, Ukraina |
| 2000 | Chris Byrd, USA |
| 2000 | Vladimir Klitsjko, Ukraina |
| 2003 | Corrie Sanders, Sør-Afrika1 |
| 2004 | Lamon Brewster, USA |
| 2006 | Sergej Ljakhovitsj, Hviterussland |
1 Gav fra seg/fratatt tittelen
Anbefalte lenker
- Norges Bokseforbunds nettsider
- Det internasjonale amatørbokseforbundets nettsider
- IBFs nettsider (profesjonell boksing)
- WBCs nettsider (profesjonell boksing)
- WBAs nettsider (profesjonell boksing)