Mesha-steinen, også kallt Moabit-steinen, er en stele av svart basalt, som er ca. en meter høy og seksti centimeter bred. Den ble reist av kong Mesha av Moab i midtet av 800-tallet f.v.t. og ble funnet i 1868 i Dibon, 20 km syd for Amman. På forsiden finnes en lengre tekst, som hadde store skader, men som er blitt rekonstruert slik at store deler av teksten nå kan tydes. Den er skrevet på moabitisk, et språk som er nært beslektet med hebraisk, og skriften er fønikisk (gammel-kanaaneisk).
Teksten forteller bl.a. at "Omri var konge i Israel, og undertrykte Moab i lang tid". Den fortsetter med å fortelle om Omris sønn, Akab, og dennes undertrykkelse av Moab. Videre fortelles at kong Mesha til slutt erobret de israelittiske områdene øst for elven Jordan, og han takker sin gud, Kemosh, for seieren. En av vår tids mest kjente forskere på gamle tekster, André Lemaire, hevder nå at teksten også kan inneholde et av de tidligste eksempler på formuleringen "Davids hus", som henviser til kongehuset i Juda rike.
Mesha-stelen, i restaurert stand, står i Musée de Louvre, Paris.