Kvikksølv, grunnstoff i gruppe 12 i grunnstoffenes periodesystem sammen med sink og kadmium. Atomnummer 80 og atomsymbol Hg. Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d106s2. Kvikksølv er det eneste metalliske grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur (gallium smelter ved 29,8 oC). Det er kjent helt fra oldtiden.
Kvikksølvs egenskaper er svært forskjellig fra egenskapene til sink og kadmium. Flere av kvikksølvets uvanlige fysikalske og kjemiske egenskaper skyldes at ytterelektronene er langt fra atomkjernen, og beveger seg med relativistisk hastighet. For å kunne beregne egenskapene til kvikksølvatomer må man derfor inkludere relativistiske effekter. Metallet oksideres vanskelig, smeltepunktet er meget lavt, det fordamper lett og er monoatomisk i gassfase. Til metall å være har kvikksølv dårlig termisk og elektrisk konduktans. En kvikksølvsøyle med 1 mm2 tverrsnitt og 1,063 m lengde har ved 0 °C en resistans på 1 ohm og brukes også som enhet for resistans. Kvikksølv er giftig og akkumuleres lett i organismer se kvikksølvforurensninger.
Forekomst
Det viktigste kvikksølvmineralet er sinober, kvikksølv(II)sulfid, HgS, som er rødt. Kvikksølv kan i mer sjeldne tilfelle foreligge i gedigen form i naturen sammen med sulfidet, og er dannet ved reduksjon av hydrogengass eller bitumen – petroleumsvirksomhet.
Kjemiske egenskaper
Kvikksølv er et edelt, lite reaktivt grunnstoff. Først nær kokepunktet reagerer det langsomt med luft under dannelse av HgO. Oksidet vil imidlertid spaltes tilbake til kvikksølv og oksygen ved oppvarming til ca. 450 °C. Reaksjonen er av historisk interesse fordi den ble benyttet av Joseph Priestley ved påvisning av oksygen i 1774. Kvikksølv reagerer raskt med ozon, halogenene, hydrogenperoksid o.a. og løses i varm salpetersyre eller svovelsyre.
Kvikksølv løser mange metaller som kobber, sølv, gull, natrium og sink og danner legeringer som kalles amalgam (fra latin argentum vivum = flytende sølv). Kvikksølv løser ikke jern og kan derfor oppbevares i jernkar. Amalgamer med sølv, tinn og kobber har vært viktige tannfyllingsmaterialer. Amalgamer med f.eks. natrium brukes som reduksjonsmiddel i synteser.
Kvikksølv danner forbindelser og komplekser både i oksidasjonstrinn +I og +II. Eksempler på Hg(II)forbindelser er kvikksølv(II)oksid, HgO, og kvikksølv(II)sulfid, HgS. Forbindelser av Hg(I) inneholder det toatomige ionet Hg22+. Et eksempel er kvikksølv(I)klorid, Hg2Cl2, også kalt kalomel. Både Hg(I) og Hg(II) er stabile i vann, men Hg22+-kationet har lett for å disproporsjonere til Hg(II) og Hg. Generelt er Hg22+-forbindelsene lite løselige og danner få komplekser. Hg(II) derimot danner mange komplekse ioner. Et meget stabilt kompleks er cyanokomplekset Hg(CN)42−. Forbindelser med Hg32+ og Hg42+ polykationer er også kjent, f.eks. Hg3 (AlCl42)2.
Fremstilling
Kvikksølv fremstilles ved å røste sulfidet i luft ved høy temperatur:
HgS(s) + O2(g) → Hg(l) + SO2(g)
Alternativt kan det fremstilles ved å reagere sulfidet med jern (jernfilspon) i fravær av luft:
Fe(s) + HgS(s) = Hg(l) + FeS(s)
I begge prosessene blir kvikksølv destillert av.
Kvikksølv raffineres ved kombinasjon av vasking med fortynnet salpetersyre, filtrering gjennom glassfiltre og destillasjon under høyvakuum.
Bruk
På grunn av toksiteten av kvikksølvforbindelser har bruken gått tilbake. Amalgamer brukes ikke lenger til tannfyllinger og kvikksølvtermometre har blitt erstattet med elektroniske termometre.
Kvikksølv
| Relativ atommasse | 200,59 |
| Smeltepunkt | -38,87 °C |
| Kokepunkt | 356,58 °C |
| Tetthet | 13,546 g/cm3(20 °C) |
| Oksidasjonstall | I, II |