Sargon 2, konge i Assyria ca. 722–705 f.v.t., far til Sanherib. Sargon er mest kjent som den som fullførte Salmanassars Vs fullstendige erobring av Nordriket, Israel, og dets hovedstad Samaria, og som den som deporterte store deler av landets israelittiske (jødiske) befolkning til Assyria (2. Kongebok 17,5–6). (Bibelteksten gir inntrykk av at den samme kongen var ansvarlig for både erobring og bortføring, men Salmanassar døde på slutten av beleiringen, og Sargon overtok.) Hans erobringer er også beskrevet i egne annaler og inskripsjoner samt i babylonske krøniker.
Sargon førte også krig mot de arameere som hadde makten i Babylonia. Det tok ham 12 år å erobre Babylon. Han bygde også en ny rikshovedstad, Dur-Sjarrukin (nåv. Khorsabad). Under utgravninger i ruinene av denne byen er det funnet et relieff som fremstiller Sargon, og en rekke portfigurer og kalksteinsrelieffer som har smykket kongens palass.