Automatvåpen, skytevåpen som er beregnet på hurtigskyting. Virkningsgraden for energien i krutt er ca 25 prosent. Den resterende energi skaper ,lyd, rekyl og varme ved avfyring. Automatvåpen utnytter denne restenergien til å drive mekanismen for omladning og avfyring av våpenet. En skiller mellom helautomatiske-, og halvautomatiske våpen. De helautomatiske våpen kan skyte kontinuerlig så lenge avtrekkeren holdes inne. Ved skyting med halvautomatiske våpen gjøres omladningen automatisk mens skytteren må trykke inn avtrekkeren for hvert skudd. Skuddtakten for helautomatiske våpen varierer mellom 300 og 1500 skudd i minuttet. Mange automatvåpen kan med en omstiller skifte mellom å skyte som et helautomatisk eller halvautomatisk ild. Av håndvåpen er pistolene som oftest halvautomatiske. Selvladergeværene er alltid halvautomatiske. Maskinpistoler og maskingeværer har i mange tilfeller, men ikke alltid omstiller sik at skytteren kan velge å skyte helautomatisk eller halvautomatisk ild.
I det norske forsvaret brukes automatgeværene AG 3, G36, HK416 og HK 417. Disse våpentypene kan skyte både helautomatisk og halvautomatisk ild. Av tunge våpen er mitraljøsene helautomatiske. Det finnes også en rekke tyngre skyts som er hel- eller halvautomatiske, særlig da luftvernskyts, men også skipsskyts og i noen tilfeller skyts i Hæren. Som eksempler kan nevnes 40–60 mm luftvernkanoner med skuddtakt 200–300 skudd i minuttet, 120 mm skipsskyts med skuddtakt 70–80 skudd i minuttet og selvdrevet svensk 155 mm kanon med skuddtakt 15 skudd i minuttet.
Begrepet automatkanon benyttes også der hylsen etter avfyring automatisk støtes ut etter avfyring.