Mosdyr, rekke i dyreriket. Meget små, ofte fastsittende og kolonidannende dyr. De fleste lever i havet, men mange arter finnes i ferskvann.
Bygning
Enkeltindividene ligner polyppene hos hydroider, idet de har en flimmerkledd tentakelkrans (lophophorer) omkring munnen i den frie ende av kroppen. Selve dyrene er bare 0,5 - 1 mm lange. Tentakelkransen kan strekkes vidt ut og trekkes lynsnart inn. De fanger næringspartikler med tentaklene. Koloniene, som vanligvis bare er noen få millimeter høye, danner ofte bløte, hornaktige eller sterkt forkalkede overtrekk over steiner, vannplanter eller andre dyr. De kan være mange centimeter eller opptil en meter i omkrets. De fastere delene utgjøres av enkeltdyrenes ytre skjelett, som kan være kutikula-lignende eller kalsiumkarbonat.
Systematikk
Mosdyrene, var tidligere inndelt i to grupper, men den ene, de entoprokte (Entoprocta), er nå utskilt som egen dyrerekke. Den andre og større gruppen, de egentlige eller ektoprokte (Ectoprocta) artene, er mer komplisert bygget. I eldre litteratur omtales mosdyrene ofte som Bryozoa. De har en rommelig, ofte flimmerkledd kroppshule, og analåpningen ligger utenfor tentakelkransen. På enkeltdyrene skjelner man mellom en bakkropp, som vesentlig dannes av den skjelettkledde hudmuskelsekken, og en forkropp (polypid) som dannes av tarmen med tentakelkransen, og som helt kan trekkes inn i bakkroppen. Skjeletthylsteret (huset) kan hos mange arter lukkes med et lokk.
Levevis
I koloniene er det ofte en arbeidsdeling mellom individene. Foruten ernæringsindivider forekommer hos mange arter såkalte oviceller, vibracularier og avicularier. Ovicellene er kapsler som tjener til å oppta de befruktede eggene under deres utvikling, vibraculariene er lange føletråder, aviculariene er eiendommelige fuglehodelignende gripeorganer, som tjener næringsopptaket. Kjønnscellene dannes i kroppshulens epitel. Under ugunstige forhold degenererer polypidene ofte til en brunlig masse, men nye individer dannes fra knopplignende statoblaster når gunstige forhold inntrer. Mange av de mosdyr som lever i havet, gjennomgår en forvandling fra egg via frittsvømmende flimmerlarver til fastsittende voksne individer.
Utbredelse
Det er kjent ca. 4000 arter av mosdyr på verdensbasis, og det er registrer 330 marine arter og 10 ferskvannsarter i Norge. Arter i slekten Cristatella danner frittstående kolonier som kan bevege seg langsomt bortover underlaget. En karakteristisk art i fjæreregionen langs kysten er membranmosdyret Membranipora membranacea. Den danner belegg på stein og tang, og kolonien kan bestå av mer en milllion bitte små individer.
Litteratur
- Brusca, R.C. & Brusca, G.J. 2003. Invertebrates. 2nd edition. 936 sider. Sinauer, Massachusetts.
- Hågvar, E. B. 2010. Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Univeristetsforlaget, Oslo.
- Lokki, J. (redaktør). 2003. Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.