Styreform, betegnelse på måten de politiske institusjoner i et samfunn, og de prosesser som skjer i tilknytning til dem. Det er også vanlig å inkludere hovedtrekk ved innholdet i institusjonenes styringsatferd som en del av styreformen.
Innenfor statsvitenskap er det særlig fordelingen av autoritet i og mellom institusjonene og aktørene det tas utgangspunkt i. Jo mer autoritet borgerne (og de institusjoner de eventuelt har valgt) har i utformingen av offentlig politikk, jo mer demokratisk sier man at en styreform er; jo mindre autoritet de samme instanser har, jo mer diktatorisk – eller autoritær – kaller man styreformen. I de fleste vestlige land er styreformen i stor grad demokratisk, men det er også et visst innslag av andre autoritetstyper. Man kan si at styreformen også har et byråkratisk innslag fordi byråkratiet øver en selvstendig politisk innflytelse og ikke bare er et nøytralt redskap for de demokratisk rekrutterte organer. Man kan også si at styreformen har et korporativt innslag fordi interesseorganisasjonene, særlig i arbeids- og næringslivet, spiller en viktig rolle både i utformingen og iverksettingen av offentlig politikk.
Det er i tillegg vanlig å dele ulike styreformer inn i monarkier og republikker, avhengig av hvem som formelt – ikke reelt – har den høyeste utøvende myndighet, altså om det er en monark eller en president.
Det er også vanlig å karakterisere styreformer etter den geografiske autoritetsfordeling. Samfunn hvor all myndighet i prinsippet er samlet i de statlige institusjoner kalles enhetsstater, mens samfunn hvor lavere geografiske enheter har en konstitusjonelt garantert selvstendighet kalles føderalstater. De skandinaviske land, Storbritannia, Frankrike og Italia er enhetsstater, mens bl.a. Tyskland, Sveits, Canada og USA er føderalstater.