Systemer, (samfunnsvitenskap) I sosiologi og statsvitenskap brukes systembegrepet for å beskrive relasjoner som er fastere enn sosiale mønstre eller strukturer, men ikke nødvendigvis så uforanderlige som enkelte naturbestemte systemer. I noe løsere forstand kan man snakke om f.eks. utdanningssystemet eller transportsystemet, og da menes det helst at ulike deler av et opplegg er gjensidig avhengige av hverandre, slik at delene ikke kan forandres vilkårlig uten at det får følger for de andre delene og for helheten. I andre sammenhenger kan bestemte grupper bli analysert som sosiale systemer. Da menes det at gruppedeltagernes roller står i et gjensidig definert forhold til hverandre.
I kybernetisk systemforskning har det vært satt opp visse vilkår som må være innfridd for at grupper eller institusjoner bør analyseres som systemer. Et system skal ha oppgaver overfor andre systemer innenfor en større helhet, forholdet til andre systemer skal være preget av en viss avgrensning, de indre relasjoner står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre, samtidig som systemet har mekanismer for egen opprettholdelse eller reproduksjon over tid. Graden av åpenhet i forhold til omliggende systemer kan variere; bl.a. vil hierarkiske systemer fungere annerledes enn mer egalitære systemer. En utviklet selvreferanse kan øke evnen til å motta og integrere impulser fra omverdenen.