En sendestats offisielle representasjon i en by/distrikt i mottakerstaten, enten ledet av utsendt fagtjenestemann eller lokalt ansatt, honorær konsul. En honorær konsul er ulønnet og fastboende på stedet. Vedkommende kan enten være borger av sendestaten, borger av landet hun eller han bor i eller et tredjeland. Rammen for konsulatenes virksomhet er nedfelt i Wien-konvensjonen om konsulære forbindelser av 24. april 1963.
Generalkonsulat brukes om konsulater ledet av fagtjenestemann eller for å rangere honorære konsulater. Pr. september 2012 har Norge 8 generalkonsulater ledet av fagtjenestemann og 370 honorære generalkonsulater og konsulater. Se artikkelen om utenrikstjenesten. En honorær konsulær stasjon kan også være et visekonsulat, men Norge har ikke lenger noen honorære visekonsulater. En hovedoppgave for et honorært konsulat (generalkonsulat/visekonsulat) er å yte råd, hjelp og beskyttelse av egne statsborgere overfor myndighetene, institusjoner og personer innenfor konsulatets embetsdistrikt.
Se også generalkonsul. Merk forskjell mellom konsulat og ambassade.