Egypt, republikk nordøst i Afrika, delvis i Sørvest-Asia (Sinaihalvøya). Landet grenser mot Libya, Sudan, Palestina (Gaza) og Israel. I nord har landet kyststripe mot Middelhavet og i øst mot Rødehavet. Befolkningen på ca. 83 millioner er araberverdenens største, og raskt voksende. Offisielt språk er arabisk.
Egypt har en dokumentert historie tilbake til oldtidsrike, og har spilt en viktig rolle i regionen i flere perioder. Dette har bidratt til landets politiske rolle og folkets kulturelle selvbevissthet. I nyere tid har Egypt, i kraft av sin historie, størrelse og beliggenhet, tatt en lederrolle i den arabiske verden - og i Midtøsten-konflikten.
Egypt (navnet) er avledet av gresk Aigyptos, og ble opprinnelig brukt bare om Nildeltaet og Nildalen opp til Aswan, 1. katarakt. Egypts nasjonalsang er Biladi biladi biladi.
Geografi og miljø
Egypt strekker seg over et landområde på én million kvadratkilometer. Naturen består i stor grad av ørken, og det store flertall av innbyggerne er bosatt langs Nilen, i Nildeltaet og langs Suezkanalen nord i landet. Afrikas lengste elv, Nilen renner gjennom hele landet og ut i Middelhavet. Den deler ørkenplatået som dominerer Egypt inn i fire naturgeografiske hovedregioner: Vestørkenen, Østørkenen, Nildalen og Nildeltaet, samt Sinaihalvøya.
Egypt tilhører samme dyregeografiske region som Europa og det meste av Asia, men dyrelivet i Egypt er relativt artsfattig. Plantelivet i Egypt varierer sterkt mellom ørkenområdene og oasene og områdene rundt Nildeltaet. Egypt har et i hovedsak tørt og varmt ørkenklima, med lite nedbør.
Les mer om Naturgeografi i Egypt, Klima og miljø i Egypt
Folk og samfunn
Egypt er den mest folkerike stat i den arabiske verden, og har det tredje høyeste folketall i Afrika. Befolkningen på ca. 83 millioner vokser med nær 2 % per år (1,5 mill. mennesker). Egypt er et av Afrikas mest urbaniserte land, med en sterk tilflytting særlig til storbyene Kairo og Alexandria. Arbeidsledigheten, særlig blant unge, er høy, og har bidratt til politisk misnøye, som fikk utslag i opprøret 2011. Livsoppholdet er for mange vanskelig, og det er utbredt fattigdom både i byene og på landsbygda. Befolkningen er sammensatt vesentlig av egyptiske arabere og afrikanske nubiere. Til tross for urbaniseringen er det nomadiske eller halvnomadiske grupper, med egne etniske særtrekk, igjen i ørkenen. Islam er den dominerende religionen i Egypt, ca. 90 prosent av befolkningen bekjenner seg til islam (sunni); resten er i hovedsak kristne (koptiske). Språket i det gamle Egypt var egyptisk (gammelegyptisk). Det døde ut fra 700-tallet e.Kr., da det ble fortrengt av arabisk.
Les mer om Egypts demografi
Stat og politikk
Egypt har vært republikk siden 1953, etter at monarkiet ble avskaffet gjennom et militærkupp i 1952. Deretter hadde militære ledere stor innflytelse på styringen av landet, blant annet ved hjelp av et dominerende, statsbærende parti. Presidenten har hatt utstrakt makt, og utpekt statsminister og regjering. Den lovgivende makt ligger i nasjonalforsamlingen. Både denne og presidenten har i senere år vært folkevalgt. Fram til tidligere president Muhammad Hosni Mubarak måtte gå av i februar 2011 ble valgene imidlertid skjemmet av omfattende valgfusk og trusler. Egypt har hatt begrenset organisasjons- og ytringsfrihet, og begrensninger på hvilke partier og kandidater som har kunnet stille til valg.
I 2011 opplevde Egypt et folkelig opprør som tvang fram styringsmessige reformer. Den tidligere presidenten, Hosni Mubarak, ble avsatt i februar 2011. Etter Mubaraks fratreden styrte de militære styrkers øverste råd landet. Det ble avholdt presidentvalg i 2012 som resulterte i seier for Mohamed Morsi som er tilknyttet det Muslimske Brorskapet, en bevegelse som var forbudt under Mubarak-tiden.
Det ble avholdt parlamentsvalg ved årsskiftet 2011-2012. Forfatningsretten har imidlertid erklært parlamentsvalget som ugyldig, og oppløst parlamentet. Som en konsekvens av dette opphørte også forsamlingen som skulle utforme en ny grunnlov.
Egypts forsvar er blant de største og mest slagkraftige militærstyrkene i regionen.
Les mer om Egypts politiske system, Egypts utenrikspolitikk og Egypt under og etter Mubarak
Historie
Egypts historie omfatter tre årtusen under faraoiske dynastier, før landet ble underlagt fremmed styre, og ble del av den arabiske kulturkrets; senere med islam som en sentral samfunnskraft. Egypt ble styrt av Storbritannia fra 1882 til 1922, med full uavhengighet først etter andre verdenskrig. Landet er rikt på oldtidsminner, og pyramidene ved Giza og Kongenes dal ved Theben tilhører begge verdens kulturarv, og er blant de fremste attraksjoner i Egypts økonomisk viktige turistindustri.
Egypt har vært et maktpolitisk sentrum i regionen helt fra oldtiden, og har - både i kraft av sin historie og størrelse - beholdt en sterk posisjon i nyere tid. Dette skyldes ikke minst den rolle Egypt og de unge offiserer, med Nasser som den sentrale, spilte som inspirasjon for øvrige deler av den arabiske verden etter revolusjonen 1952. Deretter inntok Egypt en lederrolle i kampen mot Israel og som støttespiller for den palestinske frigjøringskampen, selv om landet led nederlag i krigene mot Israel også i 1956, 1967 og 1973. Det sovjetisk-støttede Egypt endret radikalt sin politikk ved å vende seg mot USA i andre halvdel av 1970-tallet, og deretter inngå en fredsavtale med Israel 1979. Landet ble da for en periode isolert i den arabiske verden, men har senere gjenvunnet sin ledende posisjon.
Les mer om Det gamle Egypt og Egypts historie
Økonomi og næringsliv
Egypt er Nord-Afrikas største økonomi, med et sammensatt næringsliv og en betydelig moderne sektor. Landbruk spiller fortsatt en viktig rolle for sysselsetting og verdiskaping, samtidig som både industrien og servicesektoren er betydelige. Avgifter fra Suez-kanalen er også en viktig inntektskilde. Jordbruk er tradisjonelt viktigste næringsvei, og består både av moderne drift og tradisjonelle småbruk, med produksjon blant annet av bomull for eksport og matvarer for lokalt konsum. Begrenset tilgang på jord og vann gjør at Egypt ikke lenger er selvforsynt med mat. Servicesektoren er stor, og omfatter den viktige turistindustrien, som er en av landets fremste inntekstkilder, fra opp til ca. fem millioner årlige besøkende. Sektoren er sårbar for politisk uro, og har i perioder vært preget av krise.
Egypt er en olje- og gassprodusent, men i beskjeden målestokk, og uten overskudd for eksport. Energiressursene, også med vannkraft fra Aswandemningene i sør, har bidratt til industrialiseringen, Etter en periode med planøkonomi fra revolusjonen 1952, ble den økonomiske politikken lagt om i retning av større markedsorientering i 1990-årene, en utvikling som har fortsatt siden.
Les mer om Økonomi og næringsliv i Egypt, Mynt, mål og vekt
Kunnskap og kultur
Egypt har en rik kulturhistorie og har også i moderne tid spilt en sentral kulturell rolle i regionen. Landet har flere internasjonalt kjente forfattere, og egyptiske filmer og tv-produksjoner har vid utbredelse i den arabiske verden. Allerede i oldtiden hadde Egypt en rik litteratur, nedfelt dels i stein, dels på papyrus; fra tidlig av formidlet gjennom hieroglyfer. Blant de tidligste, mest kjente verkene er Sinuhes historie - en beretning om livet i Egypt ca 1350 f.Kr.
Fra moderne tid er Naguib Mahfuz blant de internasjonalt best kjente forfattere; vinner av Nobels litteraturpris 1988. Egyptisk kulturliv har i nyere tid vært preget av politiske restriksjoner, men har like fullt hatt bedre kår enn i enkelte andre arabiske stater; bl.a. har landet flere større aviser. Skole og utdanningssystemet i Egypt er relativt godt utviklet. Niårig skolegang er obligatorisk, og videre utdanning ble tidligere oppmuntret med garantert stilling i offentlig sektor. Egypt har flere universitet, med verdens eldste i fortsatt drift: det religiøse læresetet al- Azhar i Kairo.
Les mer om Massemedier i Egypt, Egypts litteratur, Kunst i Egypt, Musikk i Egypt, Teater i Egypt, Film i Egypt
Egypt og Norge
Egypt og Norge har i moderne tid hatt flere forbindelseslinjer, ikke minst knyttet til Suez-kanalen og skipsfart. De to land har også hatt politiske forbindelser vesentlig knyttet til Midtøsten-konflikten, og norske FN-soldater har tjenestegjort i Egypt. Flere sektorer av norsk næringsliv er representert i landet.
Egypt og Norge har en begrenset samhandel, og avgifter fra norskregistrerte skip som passerer gjennom Suez-kanalen samt inntekter fra norske turister er viktige elementer i det økonomiske samkvemmet. Flere norske bedrifter har investert i Egypt, bl.a. Jotun og Yara. Det har vært et betydelig politisk-diplomatisk samkvem, helt fra diplomatiske forbindelser ble opprettet 1936, til kontakter knyttet til fredsprosessen i Midtøsten. Norske soldater var utplassert i Egypt som del av FNs UNEF-styrke i Sinai og Gaza fra 1956 til 1967. Det er også kulturelle forbindelser mellom de to land.