EU-organ som har ansvaret for samordning av EU-landenes kontroll og overvåkning av sine grenser mot ikke-EU-land. FRONTEX ble opprettet av EUs Ministerråd i 2005 og har vært operativt fra 2006, med hovedkontor i Warszawa.
FRONTEX' styre består av lederne for medlemslandenes grensekontrollmyndigheter eller deres representanter, samt to representanter for EU-kommisjonen.
Oppgaver og arbeidsdeling
FRONTEX har ikke overtatt medlemslandenes grunnleggende ansvar. Medlemslandene har selv fortsatt ansvaret for kontroll og overvåkning av sine grenser. Oppgaven til FRONTEX er å sørge for at alle land følger samme praksis når de håndhever reglene for personer og varer som krysser grensen mellom et EU-land og et ikke-EU-land, enten det er en landgrense, sjøgrense, eller luftgrense.
Ordningen er nært knyttet til Schengen-avtalen, idet FRONTEX skal samordne Schengengjennomføringen. FRONTEX er virksom i alle EU-land, inklusive Storbritannia og Irland som ikke er med i Schengenavtalen. Dessuten er Norge, Island, Sveits og Liechtenstein assosierte deltakere i FRONTEX.
Foruten samordningsoppgavene har FRONTEX ansvaret for opplæring, risikovurderinger, tilpassing av forskningsresultater relevante for virksomheten samt samarbeid med tredjelands myndigheter. Det siste har betydning særlig når det gjelder returordninger for personer som på ulovlig vis har forsøkt å ta seg inn i EU.
Norsk deltakelse
EUs Rådsvedtak om opprettelsen av FRONTEX fastsatte at «... tredjeland [dvs land som ikke er medlemmer av EU] som er tilknyttet Schengen-samarbeidet skal delta fullt ut i byrået, men med begrenset stemmerett ...».
I forhandlingene om Norges deltakelse i FRONTEX krevde Norge likevel full stemmerett. Norge fikk plass i styret, men full stemmerett ville ikke EU gå med på. Løsningen ble (sitat fra Stortingets vedtak, St.prp. nr 71, 2004-2005) at «... Norge og Island fikk begrenset stemmerett i operative spørsmål vedrørende fellesoperasjoner og pilotprosjekter, forvaltning av teknisk utstyr, støtte til medlemsstater og organisering av felles returer. Stemmeretten her er betinget av at Norge og/eller Island bidrar med personell eller utstyr. Ved vedtak om opplæring gjelder ingen slik betingelse, men Norge og Island kan ikke stemme ved fastsettelsen av det felles grunnleggende program for opplæring. Ved vedtak knyttet til risikoanalyser har Norge og/eller Island stemmerett dersom vedkommende lands interesser berøres direkte.» Det fremgår videre av proposisjonen at Norge «... kan under ingen omstendigheter stemme ved beslutninger av forskriftsmessig eller lovgivningsmessig art.» (Sitat fra St.prp. nr. 71, 2004-2005, "5. Gjennomgang av avtalens bestemmelser".)
For Norges del betyr deltakelsen i FRONTEX at Norge følger FRONTEX-rutiner og standarder i kontrollen av norske yttergrenser (grenser til land utenfor EU - tredjeland - dvs grensen mot Russland samt kontrollen på flyplasser og i havner med trafikk fra tredjeland), på samme måte som Norge tidligere har fulgt rutiner og standarder i Schengensamarbeidet. Norsk personell deltar i opplæring som drives av FRONTEX. Norge deltar også i finansieringen av byrået, på samme måte som en tidligere har bidratt til kostnadene for Schengensamarbeidet.
Fra norsk synspunkt er en viktig begrunnelse for deltakelsen i FRONTEX at en får medvirke i EUs kontroll og overvåkning av yttergrensene i andre deler av Europa der mange ulovlige innvandrere til Schengenområdet først kommer inn. Dessuten er det viktig at Norge gjennom å være deltaker har sikret seg støtte fra EU til grensekontrolloppgaver om Norge selv noen gang skulle behøve det.
Beredskapsteam
FRONTEX har innført en ordning med hurtiginnsats av beredskapsteam for grensekontroll (engelsk: Rapid Border Intervention Teams / norsk: Beredskapsteam for grensekontroll) som Norge også har sluttet seg til gjennom en særskilt avtale (St.prp. nr 25, 2007-2008). Slike beredskapsteam «... skal være sammensatt av nasjonale eksperter på grensekontroll»; det vil i det norske tilfellet si at fra Norge sendes norsk spesialutdannet personell til innsats i andre FRONTEX-land. Formålet er «... i første rekke å sende [personellet] for en begrenset tidsperiode til medlemsland som anmoder om bistand fordi det opplever et akutt og ekstraordinært press på yttergrensen, ved at et stort antall tredjelandsborgere forsøker å ta seg ulovlig inn på en medlemsstats territorium.» (Sitat fra St.prp. nr 25, 2007-2008.)
FRONTEX i kritisk søkelys: Etiske spørsmål
FRONTEX' virksomhet er underlagt EUs etiske regelverk og andre relevante internasjonale konvensjoner.
Byrået har likevel av mange vært kritisert for at deler av virksomheten som har vært rettet mot bestemte folkegrupper hevdes å være i strid med EUs regler og internasjonale menneskerettsbestemmelser. Dette gjelder blant annet tiltak mot menneskesmugling fra nærmere angitte land.
Kontrollen med ulovlig innvandring sjøveien har også vært kritisert for å være i strid med FNs havrettskonvensjon og andre folkerettsregler.
Norsk dokumentasjon
- Stortingsvedtak (St.prp. nr 71, 2004-2005) om Norges deltakelse i FRONTEX. Her inngår også teksten til EUs beslutning om å opprette FRONTEX.
- Stortingsvedtak (St.prp. nr 25, 2007-2008) om deltakelse i FRONTEX Beredskapsteam.
Anbefalte nettsteder
Litteratur
- Elspeth Guild, Sergio Carrera and Alejandro Eggenschwiler, Informing the Borders Debate», CEPS Background Briefing in Preparation for European Parliament Elections 2009
- María Hernández-Carretero, «Reconciling Border Control with the Human Aspects of Unauthorized Migration.» International Peace Research Institute, Oslo (PRIO). PRIO Policy Brief 1 - 2009.