Versj. 29
Denne versjonen ble publisert av Marte Ericsson Ryste 24. januar 2012. Artikkelen endret 6880 tegn fra forrige versjon.

Egypt (landingress, flagg) (bilde)

Egypt (landingress, våpen) (bilde)

Egypt (landingress, plasseringskart) (bilde)

Egypt (hovedkart) (bilde)

Egypt (snlo-Nilen) (bilde)

republikk nordøst i Afrika, og tradisjonelt en kulturell og økonomisk møteplass mellom Afrika, Europa og Asia. Egypt har en rik historie tilbake til en av de eldste sivilisasjoner, og er også i nyere tid et regionalt politisk og økonomisk tyngdepunkt i Midtøsten og den arabiske verden.

Egypts historie omfatter tre årtusen under faraoiske dynastier, før landet ble underlagt fremmed styre, og ble del av den arabiske kulturkrets; senere med islam som en sentral samfunnskraft. Landet er rikt på oldtidsminner, og pyramidene ved Giza og Kongenes dal ved Theben tilhører begge verdens kulturarv, og er blant de fremste attraksjoner i Egypts økonomisk viktige turistindustri.

Utviklingen av det egyptiske samfunnet har til alle tider vært nært knyttet til Nilen. Oversvømming herfra har gitt rom for et landbruk som gjennom flere årtusen understøttet en voksende befolkning konsentrert langs den fruktbare Nildalen. I moderne tid er Egypt blitt et av verdens mest urbaniserte land, med en sterk befolkningskonsentrasjon særlig rundt storbyene Kairo og Alexandria.

Egypts moderne historie er nært knyttet til Midtøsten-konflikten, hvor Egypt siden revolusjonen 1952 har hatt en ledende stilling - også i flere kriger med nabolandet Israel, til en fredsavtale ble inngått 1979. Fra slutten av 1970-tallet har Egypt vært politiske orientert mot Vesten, og nært knyttet - politisk, militært og økonomisk - til USA. Bl.a. som en reaksjon mot dette, og en liberal og i praksis sekulær statsskikk, har det gjennom lengre tid vært en islamsk oppvåkning, som bl.a. har gjort seg utslag i økt oppslutning om religiøse partier - og til dels til radikale islamister, som 1981 sto bak mordet på landets daværende president, Muhammad Anwar al- Sadat. Egypt har et betydelig kristent (koptisk) mindretall, og det har i senere år vært flere sammenstøt mellom muslimer og kristne.

Egypt (navnet) er avledet av gresk Aigyptos, og ble opprinnelig brukt bare om Nildeltaet og Nildalen opp til 1. katarakt.

Egypt er siden 1953 en republikk, etter at monarkiet ble avskaffet som følge av et militærkupp 1952. Deretter ble landet gjennom nær seksti år styrt av et statsbærende parti under militær innflytelse. Til tross for en politisk liberalisering med gradvis demokratisering, har Egypt en autoritær politisk tradisjon.

Egypts er en presidentstyrt republikk, der presidenten har utstrakt makt, og utpeker statsminister og regjering. Den lovgivende makt ligger i nasjonalforsamlingen. Både denne og presidenten har i senere år vært folkevalgt. Fra revolusjonen 1952 har det vært begrenset organisasjons- og ytringsfrihet, men det er innført et flerpartisystem som har tillatt en viss opposisjon, men med begrensninger på hvilke partier og kandidater som har kunnet stille til valg. Den etablerte statsskikken ble utfordret under det folkelige opprøret 2011, som framtvang styringsmessige reformer. En ny grunnlovgivende forsamling ble da valgt, og denne skal utforme en ny forfatning.

Egypt ligger i det nordøstlige Afrika, med Sinai-halvøya i Asia - mellom Middelhavet og Rødehavet - og består for en stor del av ørken. Befolkningen på ca. 82 millioner er araberverdenens største, og fortsatt raskt voksende. Det store flertall av innbyggerne er bosatt langs Nilen, og i Nildeltaet nord i landet.

Egypt regnes til Afrika, og har historisk nære forbindelser både til Europa og Vest-Asia samt Afrika gjennom Nubia (Sudan). Nilen og Nildalen er sentral i Egypts topografi så vel som økonomi - som livsnerven i landets matproduksjon: Afrikas lengste elv renner gjennom hele landet og ut i Middelhavet. Den deler ørkenplatået som dominerer Egypt inn i landets naturgeografiske hovedregioner: Vestørkenen og Østørkenen, samt Sinaihalvøya, i tillegg til Nildalen. Egypt har et i hovedsak tørt og varmt ørkenklima, med lite nedbør. Folkeveksten og mangel på dyrkbar jord har bidratt til urbaniseringen - og til utbredt fattigdom .

Egypts historie omfatter en av verdens eldste sivilisasjoner, i faraoisk tid. Deretter ble landet underlagt fremmed styre, bl.a. persisk, gresk, romersk og ottomansk, og kom under arabisk og islamsk innflytelse, og var deretter styrt av Storbritannia. Fortsatt har Egypt med Suez-kanalen en viktig strategisk posisjon.

Egypt har vært et maktpolitisk sentrum i regionen helt fra oldtiden, og har - både i kraft av sin historie og størrelse - beholdt en sterk posisjon i nyere tid. Dette skyldes ikke minst den rolle Egypt og de unge offiserer, med Gamal abd el-Nasser som den sentrale, spilte som inspirasjon for øvrige deler av den arabiske verden etter revolusjonen 1952. Deretter inntok Egypt en lederrolle i kampen mot Israel og som støttespiller for den palestinske frigjøringskampen - selv om landet led nederlag i krigene mot Israel også i 1956, 1967 og 1973. Det sovjetisk-støttede Egypt endret radikalt sin politikk ved å vende seg mot USA i andre halvdel 1970-tallet, og deretter inngå en fredsavtale med Israel 1979. Landet ble for en periode da isolert i den arabiske verden, men har gjenvunnet sin ledende posisjon. Innenrikspolitisk er det religiøst liberale Egypt utfordret av islamistiske tendenser, og militante grupper har siden 1980-årene stått bak flere terroraksjoner, retter bl.a. mot turistindustrien. Det autoritære styret under ledelse av president Hosni Mubarak ble angrepet under det folkelige opprøret 2011, som del av den arabiske våren, som framtvang regimeskifte og frie valg. Disse ble vunnet av islamske partier..

Egypt er Nord-Afrikas største økonomi, med et sammensatt næringsliv og en betydelig moderne sektor. Landbruk spiller fortsatt en viktig rolle for sysselsetting og verdiskaping, samtidig som både industrien og servicesektoren er betydelige. Avgifter fra Suez-kanalen er også en viktig inntektskilde.

Egypt er folkerikt, og den gjennomsnittlige inntekt ligger under gjennomsnittet i regionen. Med høy arbeidsledighet, særlig blant unge, har Egypt har et betydelig fattigdomsproblem. Jordbruk er tradisjonelt viktigste næringsvei, og består både av moderne drift og tradisjonelle småbruk, med produksjon bl.a. av bomull for eksport og matvarer for lokalt konsum. Begrenset tilgang på jord og vann gjør at Egypt ikke lenger er selvforsynt med mat. Servicesektoren er stor, og omfatter den viktige turistindustrien, som er en av landets fremste inntekstkilder, fra opp til ca. fem millioner årlige besøkende. Sektoren er sårbar for politisk uro, og har i perioder vært preget av krise. Egypt er en olje- og gassprodusent, men i beskjeden målestokk, og uten overskudd for eksport. Energiressursene, også med vannkraft fra Aswandammen i sør, har bidratt til industrialiseringen, Etter en periode med planøkonomi fra revolusjonen 1952, ble den økonomiske politikken lagt om i retning av større markedsorientering i 1990-årene, en utvikling som har fortsatt siden.

Egypt har en rik kulturhistorie og har også i moderne tid spilt en sentral kulturell rolle i regionen - som også er knyttet til et relativt godt utviklet utdanningssystem. Landet har flere internasjonalt kjente forfattere, og egyptiske filmer og tv-produksjoner har vid utbredelse i den arabiske verden.

Allerede i oldtiden hadde Egypt en rik litteratur, nedfelt dels i stein, dels på papyrus; fra tidlig av formidlet gjennom hieroglyffer. Blant de tidligste, mest kjente verkene er Sinuhes historie - en beretning om livet i Egypt ca 1350 f.Kr. Fra moderne tid er Naguib Mahfouz blant de internasjonalt best kjente forfattere; vinner av Nobels litteraturpris 1988. Egyptisk kulturliv har i nyere tid vært preget av politiske restriksjoner, men har like fullt hatt bedre kår enn i enkelte andre arabiske stater; bl.a. har landet flere større aviser. Niårig skolegang er obligatorisk, og videre utdanning ble tidligere oppmuntret med garantert stilling i offentlig sektor. Egypt har flere universitet, med verdens eldste i fortløpende drift: det religiøse læresetet al-Azhar i Kairo.

Egypt og Norge har i moderne tid hatt flere forbindelseslinjer, ikke minst knyttet til Suez-kanalen og skipsfart. De to land har også hatt politiske forbindelser vesentlig knyttet til Midtøsten-konflikten, og norsk FN-soldater har tjenestegjort i Egypt. Flere sektorer av norsk næringsliv er representert i landet.

Egypt og Norge har en begrenset samhandel, og avgifter fra norskregistrerte skip som passerer gjennom Suez-kanalen samt inntekter fra norske turister er viktige elementer i det økonomiske samkvemmet. Flere norske bedrifter har investert i Egypt, bl.a. Jotun og Yara. Det har vært et betydelig politisk-diplomatisk samkvem, helt fra diplomatiske forbindelser ble opprettet 1936, til kontakter knyttet til fredsprosessen i Midtøsten. Norske soldater var utplassert i Egypt som del av FNs UNEF-styrke i Sinai og Gaza fra 1956 til 1967. Det er også kulturelle forbindelser mellom de to land.