Vefsn (kommuneingress, våpen) (bilde)
Vefsn (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
kommune i Nordland fylke, omkring indre del av Vefsnfjorden. Mot nord strekker kommunen seg til Elsfjorden, en sørlig gren av Ranfjorden. Mot sør omfatter Vefsn nedre del av Vefsnavassdraget inkludert Eiterådalen, en sidedal fra sørvest. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommuner Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.
Natur
Kommunens vestre og østre del er svært berglendt med en rekke fjell over 1000 moh. Høyest er Geittinden ved grensen til Hemnes og Hattfjelldal i sørøst, 1556 moh. Et nord-sørgående midtparti består av lavland med dalfører som Drevjedalen og Vefsnas dalføre. Her finnes betydelige skoger, med gran som det dominerende treslag. I lavlandet består berggrunnen av omdannede kambrosilurbergarter, mest glimmerskifer, men enkelte steder også kalkstein, dolomitt og marmor. Fjellpartiene består hovedsakelig av harde, magmatiske bergarter av kaledonsk alder, for det meste granitt, gabbro nordøst for Mosjøen, og for øvrig noe gneis. Drevjavassdraget, Fustavassdraget og Herringelva er varig vernet mot vassdragsutbygging. Øyfjellgrotta er en kalksteinsgrotte sør for Mosjøen, med underjordisk elv, sjø og foss.
Bosetning
Det meste av bosetningen, i 2006 72 %, er konsentrert til tettstedet og administrasjonssenteret Mosjøen (9596 innb. 2006) innerst i Vefsnfjorden. For øvrig er bosetningen spredt i lavlandsområdene. Folketallet økte betydelig frem til rundt 1970 og har siden ligget relativt stabilt; i tiårsperioden 1996–2006 gikk folkemengden tilbake med 1,9 % mot 2,8 % for Helgeland som helhet.
Næringsliv
Fra gammelt av var jordbruk og skogbruk de viktigste næringsveiene. Det ble også drevet fiske, bl.a. i Lofoten, men dette har nå falt bort. Allerede i 1865 bygde engelskmenn et sagbruk på Halsøya ved Mosjøen, men det er hovedsakelig etter 1945 at Vefsn har utviklet seg til en industrikommune. Nesten all industri finnes i Mosjøen. Hjørnesteinsbedriften er Elkem Aluminium Mosjøen (tidl. Mosjøen Aluminiumverk, i drift i 1958), som har 50 % av kommunens industrisysselsetting (2004). andre viktige bransjer er verkstedindustri (18 %), næringsmiddelindustri (11 %, bl.a. slakteri i Mosjøen), grafisk industri (6 %), tekstilindustri (6 %; viktigst er Textiles AS som produserer syntetiske stoffer til konfeksjonsindustrien), trevareindustri (3 %, bl.a. Nesbruket på Halsøya, fylkets største sagbruk) og produksjon av mineralske produkter (3 %). Dolomittbrudd i Granåsen. Vefsn har størst jordbruksareal av kommunene på Helgeland, og er en av de kommuner i fylket som har størst storfehold, med en betydelig melke- og kjøttproduksjon. I tillegg kommer annet husdyrhold, særlig hønsehold. Skogbruket har stor betydning som støttenæring for jordbruket. Av fylkets kommuner har Vefsn størst skogavvirkning, og 2004 ble det avvirket 40 300 m3 tømmer, 23 % av fylkets totale avvirkning. I Mosjøen utkommer dagsavisen Helgeland Arbeiderblad.
Kommunen har tre kraftstasjoner: Grytåga (midlere årsproduksjon 247 GWh), Kaldåga kraftverk ved Drevvatnet (70 GWh) og Andåsfossen (6,5 GWh).
Samferdsel
Mosjøen er et viktig kommunikasjonsknutepunkt. Nordlandsbanen og E 6 følger Vefsnas dalføre til Mosjøen. Videre nordover følger jernbanen Drevjedalen til Elsfjord, mens E 6 går lenger øst, forbi Fustvatnet og Luktvatnet og videre til Korgen. Fra Mosjøen går Rv. 78 langs Vefsnfjordens nordside med forbindelse til Sandnessjøen. Mosjøen lufthavn Kjærstad med anløp av Widerøe's Flyveselskap, ligger ca. 6 km sør for bysenteret.
Offentlige institusjoner
Mosjøen har videregående skoler, bl.a. landbruksskole; folkehøyskole m.m. Landbruksskole like øst for Mosjøen, og folkehøyskole ved Mjåvatnet. På Kippermoen i Mosjøen er det svømmehall, idrettshall og utendørs idrettsanlegg.
Vefsn svarer til Vefsn, Drevja og Elsfjord sogn i Vefsn prestegjeld, Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, utgjør eget lensmannsdistrikt i Helgeland politidistrikt og hører under Alstahaug tingrett.
Historikk og kultur
I Mosjøen ligger Dolstad kirke fra 1735, Nord-Norges eldste åttekantede kirke; Vefsn Museum i Mosjøen er et friluftsmuseum med bl.a. gamle bygninger og gjenstander fra distriktet. Sjøgata i Mosjøen har bevart trebebyggelse fra 1800-tallet. Vefsna er Nordlands beste sjøørretelv, og av de beste i landet, også noe fangst av laks. Også Fusta er en god sjøørretelv. Mosjøen har hoteller, gjestgiverier, og langs E 6 er det en rekke overnattingsmuligheter. Drevjemoen ekserserplass (nedlagt) var under den annen verdenskrig fangeleir for russiske krigsfanger, og det er her reist et minnesmerke over de omkomne.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1974) har en sølv hane mot en svart bakgrunn; hanen symboliserer årvåkenhet og kamplyst.
Navnet kommer av elvenavnet Vefsna, norrønt Vefsn, usikker opprinnelse, men kan være avledet av norrønt vefja, 'vikle omkring, fare frem og tilbake'.