Vinylklorid er en fargeløs gass som brukes i fremstilling av polyvinylklorid. I verdensmålestokk er polyvinylklorid (PVC) en av de aller viktigste plasttypene, og vinylklorid er avgjørende for å kunne fremstille denne.
Vinylklorid er også giftig og miljøfarlig, og kan virke kreftfremkallende.
Fremstilling
Vinylklorid har kjemisk formel CH2=CHCl, kokepunkt −13,9 °C, og er en gass ved romtemperatur.
Vinylklorid ble oppdaget av Justus von Liebig og Henri Victor Regnault i 1835. Fritz Klatte oppdaget i 1912 en måte å lage vinylklorid på ved hjelp av acetylen (CH≡CH) og hydrogenklorid (HCl) med kvikksølvklorid som katalysator: CH≡CH + HCl→CH2= CHCl. Norsk Hydro produserte tidligere vinylklorid etter denne metoden i selskapets anlegg på Herøya.
Teknisk fremstilling i dag skjer for det meste i store petrokjemiske anlegg der etylen og klor inngår som råstoffer. I Norge produseres vinylklorid ved petrokjemikomplekset i Bamble, se petrokjemi.
Helseeffekter
Vinylklorid opptas lett ved innånding og hudkontakt, og kan gi akutt og kronisk skade på nervesystemet (løsemiddelskade), lunger (astma, fibrose) og forstyrrelse av leverfunksjonen med karakteristisk arrdannelse (hepatoportal sklerose). Ved søl på huden opptrer frostskade på grunn av hurtig fordampning.
Vinylklorid er kreftfremkallende. Det kan gi en spesiell, sjelden form for leverkreft (angiosarkom i leveren), men er også satt i forbindelse med kreft i hjernen, lymfesystemet, skjoldbruskkjertelen og muligens også malignt melanom.
Vinylklorid kan gi sirkulasjonsforstyrrelser i armer og bein og skader på de ytre fingerleddene med oppløsing av beinsubstansen og hudforandringer som ved sklerodermi (vinylkloridsykdom). Sirkulasjonsforstyrrelsene i fingrene ligner på Raynauds fenomen.
Det kreves strenge forebyggende tiltak for bruken av stoffet. Det skal ikke avgis vinylklorid fra ferdig polymerisert PVC i produkter, men det kan avgis sammen med blant annet klor og mer komplekse organiske klorforbindelser når PVC brennes ved for lav temperatur.