Akademisk kunst er tegning, maleri og skulptur som er utført i henhold til regler, som er definert av et tradisjonsbundet kunstakademi.
Regelstyrt kunst
Ved kunstakademiene som ble etablert på 1700- og 1800-tallet etter mønster av Académie Royale de Peinture et de Sculpture i Paris (grunnlagt 1648), ble studentene pålagt å følge og realisere fem hovedregler i det kreative arbeidet med et kunstverk. Disse var invensjon (idé, tema, motiv), proporsjon (korrekt anatomi og forholdet mellom kunstverkets deler), fargebruk (harmoniske farger), komposisjon (kunstverkets formale organisering) og uttrykk (kunstverkets totale virkning).
Opposisjon
I annen halvdel av 1800-tallet vokste det frem en opposisjon til kunstakademienes regelstyrte undervisning. Private kunstskoler, alternative kunstutstillinger og et borgerlig publikum, som hadde en annen smak enn den kunstneriske eliten, aristokratiet og de geistlige, førte til brudd med den akademiske kunsten.
Akademisk kunst ble etter 1850 i økende grad betraktet som konservativ eller reaksjonær i betydningen i utakt med sin egen samtid.
Dagens situasjon
Akademisk kunst som negativ karakteristikk blir fremdeles brukt om visuell kunst som følger forhåndsbestemte og strenge regler.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Boime, Albert (1971). The Academy and French Painting in the Nineteenth Century. London: Phaidon Press
- Crow, Thomas E. (1985). Painters and Public Life in Eighteenth-Century Paris. New Haven: Yale University Press
- Duro, Paul (1997). The Academy and the Limits of Painting in the Seventeenth-Century France. New York: Cambridge University Press
- Harding, James (1979). Artistes Pompiers. French academic Art in the 19th Century. London: Academy Editions
- Perry, Gilbian, Cunningham, Colin eds. (1999). Academies, Museums, and Canons of Art. New Haven: Yale University Press