Ghasnavide-dynastiet var et dynasti med tyrkisk opprinnelse som eksisterte fra 900-tallet til 1100-tallet evt. Dynastiet hadde sitt senter i Ghazni i Afghanistan, men hersket på høyden over et område som strakte seg fra Khorasan i Iran til Nord-India.
Dynastiets grunnlegger var Sebüktigin, en tyrkisk slave som var guvernør i Ghazni under samanidene, og som etter hvert styrket og utvidet sin makt. Under Sebüktigins sønn, Mahmud, ble samanide-riket splittet i to mellom ghasnavidene og karakhanidene.
Dynastiet hadde sin storhetstid under Mahmud. Han utvidet rikets grenser og Ghazni utviklet seg til å bli et viktig kulturelt senter. Etter hans tid gikk dynastiet imidlertid gradvis i oppløsning frem til deres siste områder ble erobret av ghuride-dynastiet i 1186.
Mahmud var en hengiven muslim og under hans styre spredde islam seg, ikke minst i India. Gasnavidene satte også spor etter seg i islamsk kunst, spesielt innen moské-arkitektur. Minaretene i murstein i ruinene av stormoskeen i Ghazni er for eksempel berømte.