Tsjerkessere er et fellesnavn for adygeer og kabardiner, to nært beslektede kaukasiske folk i Russland, hovedsakelig bosatt i republikkene Adygia, Karatsjajevo-Tsjerkessia og Kabardino-Balkaria. Den vestlige gruppen, adygeerne, teller anslagsvis 160 000, den østlige, kabardinerne, 380 000. Den tradisjonelle økonomien, som fortsatt opprettholdes, omfatter fedrift, jordbruk og fruktdyrking, og de er kjent for sine fine hester og sin rytterkunst.
Historikk
Tsjerkesserne har i all historisk tid bodd i steppelandet nord for Kaukasus og østkysten av Svartehavet. Adygeerne var organisert i patriarkalske klaner, mens kabardinerne hadde utviklet et føydalsamfunn med strenge skiller mellom fyrster, adel, frie bønder, livegne og slaver. Fra 600-tallet ble de delvis kristnet av bysantinske misjonærer, men fra 1600-tallet ble de islamisert og er nå overveiende sunni-muslimer.
Da russerne begynte å legge området under seg fra slutten av 1700-tallet, gjorde tsjerkesserne forbitret motstand og hadde store tap. Etter det endelige nederlaget i 1864 utvandret storparten av de overlevende, mer enn en halv million, til Tyrkia, hvor tsjerkessisk fremdeles tales av rundt 150 000, Syria (nå ca. 35 000), Iran, Irak og Jordan. I begynnelsen av 1990-årene estimerte Organisasjonen for urepresenterte nasjoner og folk (UNPO) at det fantes så mange som 3,7 millioner tsjetsjenere i over 50 land. Det er anslått at det lever mellom 2 og 3 millioner tsjerkessere i Tyrkia og 750 tusen i Russland. Utdrivelsen fra det tsjerkessiske hjemlandet er kjent som «Det tsjerkessiske folkemordet» og markeres 21. mai hvert år.