Det frodige og fruktbare slettelandet som omgir Buenos Aires er kjent som "Pampas". Pampasen er den viktigste regionen i Argentina på grunn av svært gunstig klima og jordsmonn for dyrking og kvegdrift.
Pampasen dekker det østlige Argentina mellom 29 og 39° S, det meste av Uruguay og litt av den sørligste delstaten Rio Grande do Sul i Brasil. Nord for den argentinske pampasen ligger Gran Chaco, i sør det mer karrige Patagonia. Området er dannet av gammel havbunn, som i tertiærtiden ble hevet og dekket av veldige elveavleiringer. Ovenpå disse avsatte steppevindene lag av løss. Den øverste delen består av et tykt og næringsrikt humuslag som ofte sammenlignes med den russiske og ukrainske «svartjorda» i fruktbarhet.
Området har et temperert klima. Års-nedbøren ligger på 500–900 millimeter. Vintrene er tørre og kjølige, somrene varme og våtere, månedstemperaturen veksler mellom 8 og 25 °C. Den naturlige vegetasjonsformen er steppen, som gir ypperlig beite.
Pampasen er landets økonomiske kjerneområde. Den har hatt en avgjørende betydning for at Argentina har blitt det velstående og mangfoldige landet som det er i dag. De enorme treløse slettene, opprinnelig dekket av saftig gress under åpen himmel, var perfekte beiteområder for storfe og andre husdyr (kveg, hester og sauer) som ble innført av spanjolene allerede på 1500-tallet. Disse formerte seg og vokste til enorme ville flokker som beitet fritt på pampasen og dannet grunnlaget for at landet historisk ble et av verdens viktigste kjøttprodusenter.
I kolonitiden og de første tiårene etter frigjøringen fra Spania i 1816 var mangel på arbeidskraft den største begrensingen for å utnytte pampasens landbrukspotensialer. Dette ble løst gjennom omfattende rekrutteringskampanjer i Europa og en massiv innvandring til landet mellom 1880 og 1930. Etter hvert ble hvete og maisdyrking sammen med kvegdrift på pampasen grunnlaget for en økonomisk vekst som i denne perioden plasserte Argentina blant de ti rikeste land i verden.
De tre siste tiårene har det skjedd store endringer på pampasen. Økonomisk vekst i Asia har ført til økt kjøttkonsum og etterspørsel etter dyrefor, særlig soya. Argentina har satset på soya og er nå verdens tredje største soyaprodusent, noe som har gått bekostning av kjøtt og korn. Den berømte argentinske biffen er ikke lenger utelukkende et produkt av beite på saftig gress, men av korn og kraftfor i innhegninger (feedlots).
Pampasen er imidlertid ikke bare sentral i argentinsk økonomi og næringsliv, den er også svært viktig kulturelt. Nasjonal identitet henger fortsatt sammen med hvordan argentinere i generasjoner har forholdt seg til gauchokulturen på pampasen. Etter hvert har gaucho-gjeteren forsvunnet, men myten er fortsatt høyst levende i folkekulturen. Dette kommer særlig til uttrykk i ritualene rundt signaturmåltidet asado der storfekjøtt grilles utendørs på trekull. Det er en sosial begivenhet som handler om mye mer enn mat og drikke, det har blitt et symbol på «argentinskhet» med røtter nettopp i gauchokulturen.
Les mer i Store norske leksikon