Versj. 26
Denne versjonen ble publisert av Fredrik Lyngås Pedersen 29. februar 2024. Artikkelen endret 46 tegn fra forrige versjon.

Samhold var en dagsavis i Gjøvik som ble grunnlagt i 1885 av Johan Enger (1852–1925). Avisen samarbeidet fra 1950 redaksjonelt med Velgeren (grunnlagt i 1903). I 1965 ble avisene slått sammen under navnet Samhold/Velgeren.

Synkende opplagstall og reduserte annonseinntekter førte til at avisen gikk konkurs i 1991. Etter flere redningsforsøk ble avisen nedlagt høsten 1998.

Samholds røtter går tilbake til 9. oktober 1860 da boktrykker Jens Christian Christensen startet Gjøviks første avis, Kristians Amtstidende. Den fikk aldri mer enn 50 abonnenter, men ble aktivt brukt til ryktespredning og injurier. Avisen ble i 1877 solgt til boktrykker Fredrik Olsen Lange (1855–1914). Han endret navn på avisen til Gjøviks Blad, og hadde som formål å holde «en ren og klar venstrekurs». Opplaget ble tidoblet, men misfornøyde venstrefolk kalte den «Høires venstreavis i Kristians Amt».

I 1885 ble Samhold grunnlagt av en glødende Venstre-mann fra Nordre Land, gårdbruker Johan Enger. Kampen mellom de to Venstre-organene var til tider hensynsløs. Enger ble blant annet beskyldt for å ha rappet abonnementsprotokollen til Gjøviks Blad, noe han sterkt tilbakeviste. Samhold ble i 1912 solgt til boktrykker Christian Frederik Hansen fra Drammen. Fredrik Olsen Lange døde i 1914 og ble etterfulgt av sin eldste sønn, Torstein Lange (1886–1959).

Gjøviks Blad og Samhold ble i 1920 kjøpt av Norsk Landmandsforbund og slått sammen til Vestopland. Avisen utviklet seg til en konservativ bondeavis, etter hvert med nazisympatier. Redaktør Lange skrev begeistret om utviklingen i Hitler-Tyskland. Etter andre verdenskrig var avisens renommé skadeskutt. Lange ble dømt for landssvik, og avisen skiftet navn fra Vestopland til hederskronede Samhold.

I 1946 ble samtaler innledet for å slå sammen Samhold og Venstre-avisen Velgeren. Styret sa ja, mens en bondedominert generalforsamling sa nei. Fra 1950 samarbeidet de to avisene redaksjonelt før de endelig ble slått sammen under navnet Samhold/Velgeren i 1965. Økonomien var imidlertid dårlig, og Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer (GLT) overtok i 1967 trykkingen av Samhold/Velgeren til selvkost. Stigende opplag og optimisme førte til innkjøp av egen offsetpresse.

11. september 1971 kom avisen i tabloid, men millionsatsingen ble katastrofal. Staben måtte reduseres og offsetpressen ble solgt med tap. GLT overtok fra 1976 igjen trykkingen, og ble eier i 1977. I 1984 ble Samhold erklært som en uavhengig borgerlig avis, og Velgeren fjernet fra logoen. På slutten av 1980-tallet ble avisen rammet av synkende opplagstall og kollaps i annonsemarkedet. 13. november 1991 ble avisen slått konkurs.

En «Gjøvik-gruppe» med Tom Torkehagen i spissen kjøpte boet og etablerte landets første teknisk helintegrerte avis, produsert av journalister. Torkehagen sluttet i 1996 og overlot ledelsen til Pål Stensaas. Fra 2. februar 1998 kom Samhold som kveldsavis, men 2. september samme år var Samhold historie.

  • Etablert som Kristians Amtstidende 9. oktober 1860.
  • Skiftet navn til Gjøviks Blad 1. januar 1884, siste nummer 24. desember 1920.
  • Samhold: første nummer 1. januar 1885, siste nummer 24. desember 1920.
  • Gjøviks Blad og Samhold ble sammenslått til Vestopland: første nummer 3. januar 1921, siste nummer 8. mai 1945.
  • Skiftet navn til Samhold: første nummer 20. juni 1945
  • Endret navn til Samhold/Velgeren 1. oktober 1965.
  • Endret navn til Samhold 24. mars 1984. Siste nummer 2. september 1998.